Melkeprodusent Jan Erik Aasbø Glåmen i Halsa tar skikkelig i når han nå bygger nytt fjøs. Det moderne og irskinspirerte fjøset, som etter planen skal stå helt ferdig i uke 42, får en total grunnflate på 2300 kvadratmeter og skal gi plass til 120 melkekyr.

I dag drifter melkebonden garden med to fjøs i bruk, ett heime og ett ved prestegarden. Og han vil fortsette å bruke disse to også etter at nyfjøset står ferdig.

– De åra det er rikelig med fôr skal jeg ha ett fjøs med okser, og det som i dag er kufjøs skal brukes til kalver og kviger, forteller han. For i nyfjøset skal melkeproduksjonen foregå.

Byggestarten var 15. mars, og siden har byggingen gått slag i slag. Nå i innspurten er det ekstra mye folk og aktivitet, med både malere, snekkere, elektrikere, betongarbeidere, rørleggere og så videre.

Det er Jan Erik sjøl som har tegnet fjøset, og det er Fjøs – Total som står for nybygget, en sammenslutning med danske og norske firma. Mens danske Svend Aage Christiansen AS leverer selve bygget, står G.K. Røe AS for alt av innredning, melkeutstyr og ventilasjon.

– Flere andre lokale firma er også involvert. For eksempel har Sæterbø Hus & Hage malejobben, og Vibo har vel levert rundt 900 kubikk betong, forteller jan Erik.

930 000 liter melk

Dagens regjering, med mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) i spissen, ønsker færre og større bruk i Norge. Dette har blant annet medført at det nå er enklere å satse stort og investere i store, nye driftsbygninger, samt at melkekvotene er økt.

Tidligere har det vært et produksjonstak på 412 000 liter melk for enkeltpersonforetak og 773 000 for samdrifter her i landet, men fra 1. januar i år ble produksjonstaket hevet til 900 000 liter for alle. For Aasbø Glåmen har den blåblå regjeringens landbrukspolitikk dermed gitt positive utslag.

– Her blir det en produksjon på rundt 930 000 liter i året. Makstaket er på 900 tonn, men regelverket gjør at en kan produsere litt over, forklarer han. Med andre ord blir dette melkebruket så stort som det kan bli i Norge per i dag.

– Dette var planlagt før regjeringsskiftet, så sånn sett ble det nye produksjonstaket en ren bonus for meg, sier han.

– Så du er egentlig glad for at vi har denne regjeringa, med den landbrukspolitikken som nå føres?

– For å si det sånn, så har vi aldri hatt en regjering som har stimulert min drift bedre rent økonomisk før, så så langt har denne regjeringa kun virket i positiv retning for meg personlig. Men når det er sagt er jeg likevel ikke enig i de store føringene i dagens landbrukspolitikk, som for eksempel sånt som importvern, med mer. Der har vi mer å tape, så det er riset bak speilet, fastslår han.

Irskinspirert bygg

Nå i sommer har Jan Erik hatt 80 melkekyr, men plass til bare 40 i fjøset. De har derfor vekslet på å være inne og ute, noe som har vært en utfordring hver sesong. Nå blir det fjøsplass til alle, til vinteren blir det nesten 300 dyr totalt i alle bygg.

– Nyfjøset blir 400 kvadrat større enn det strengt tatt trenger å være, fordi det er bygget på en litt annen måte. Det er bygget etter en filosofi fra Nord–Irland, med større båser og områder for dyra, forteller han.

Her får dyrene plass til å spise og ligge samtidig, de har kjempegod plass til å bevege seg på og får finsand til å ligge på i stedet for madrasser eller gummi. Dette er ganske unikt i Norge.

– Det er bare to fjøs til som er bygget på samme måte. At de får finsand til å ligge på er fordi de skal ha lengst mulig liggetid. Ei ku vil i gjennomsnitt ligge seks timer i døgnet, og forskning viser at sand er best. Da blir det heller ingen bakterievekst, forklarer Aasbø Glåmen.

Og sanda som kyrne får under seg er finsollet sand fra hans egen skog.

90 mål nydyrket jord

I nyfjøset blir det ikke verken automatisk foring eller melking, han satser på kjørbart fôrbrett og manuell melking. Det legges opp til en topp i produksjonen om sommeren når melka gir best pris.

– Derfor har jeg valgt å kjøre så enkelt som mulig. Alle dyra får samme fôr, en miks av silo og mask, bryggeriavfall som jeg får fra Austmann og To tårn i Trondheim, forteller han.

Nå får han tre-fire tonn bryggeriavfall i uka, men seinere skal dette økes til ti tonn i uka. Dette gjør at han ikke trenger å importere kraftfôr, protein fra Brasil, i det hele tatt.

– Dette er suverent formiddel, her får dyra det de trenger av protein. Protein og ølgjær er godt for magen, og jeg blander også inn sukkerroer for å opprettholde energinivået.

Med så mange dyr må han ha tilgang på nok beiter. Derfor har han også drevet nybrottsarbeid i stor stil, og bare i fjor høst dyrket han hele 90 (!) dekar.

– Jeg har planer om å dyrke enda mer også, men tida strekker ikke riktig til, smiler han.

Med alt av beiter, inkludert ekstrajord, disponerer han nå 1300 mål. Av dette eier han sjøl 400 mål pluss det som er nydyrket.

Han samarbeider om grasproduksjonen med Leif van der Valk, og ved nyfjøset er det bygget store plansiloer, der alt graset blir lagt. Jan Erik hadde to fra før, men har nå bygget enda to siloer.

Ingen melkerobot

For å utnytte alt maksimalt har han altså kommet fram til at manuell melking er det desidert beste alternativet.

– Det er også en trend i Europa at man nå går over fra roboter til manuell melking i større besetninger, forteller han.

Det eneste man skal behøve å gjøre er å vaske jurene og sette på melkemaskinen. Her melkes 20 dyr i slengen.

– Dette blir da arbeidsplass for en person i cirka 60 prosent stilling. Halvanna time om morgenen og like mye om kvelden, pluss litt til, gir rundt fire timers jobb med melking per dag, forklarer han.

Hittil har garden totalt vært arbeidsplass for fire, men etter oppgraderingen gir den fulltidsjobb for tre personer, han sjøl inkludert.

– Litt av tanken med manuell drift er at jeg heller vil være arbeidsgiver og skape arbeidsplasser, enn å bruke mye tid og penger på automatisert utstyr. Synes dessuten at jeg har mer fri sjøl ved å ha ansatte, sier han.

Prislapp: 8,9 millioner

I det nye fjøset blir det naturlig ventilasjon, veggene her er åpne med gardiner som kan trekkes for Mest mulig lys, luft og plass, samt minst mulig støy er viktig.

– Man må gjøre det best mulig for dyra å være her, og dette skal også være en arbeidsplass, påpeker Aasbø Glåmen.

Nettopp derfor blir det både dusj og garderobe, kontor og oppholdsrom i det moderne fjøset, i tillegg til en egen leilighet, der ansatte eller andre kan bo. Tanken på turistnæringa har også streifet han.

– Jeg ser ikke helt bort ifra at turister kunne tenke seg å leie en sånn leilighet, men det er bare en tanke foreløpig, understreker han.

Totalprisen på bygget er 8,9 millioner kroner, alt inkludert. Denne investeringen mener han skal gå helt greit å forsvare.

– Vi snakker om en omsetning på rundt seks millioner bare i dette fjøset, så jeg tror det skal gå greit å tjene det inn igjen. Målet er ikke å være størst mulig, men man må investere slik at investeringen kan forsvares ved å øke produksjonen nok, fastslår han.

Nå gleder både folk og dyr seg på at nyfjøset blir innflyttingsklart.

– Ja det blir veldig bra. Det har forresten vært stor interesse rundt fjøsbyggingen, så i mars skal vi arrangere åpent fjøs, slik at alle som har lyst kan komme og se, avslutter han.

(Se også bildeserie i toppen av saken).