Kulturminnefondet er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 600 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

I løpet av mars har Kulturminnefondet vedtatt hvilke prosjekter som i denne omgang får støtte, og i Møre og Romsdal får 19 prosjekter nå til sammen 6,5 millioner kroner til bevaring av kulturminner.

85 prosjekter fra Møre og Romsdal søkte om til sammen over 29 millioner kroner i støtte. Dette er en stor økning fra forrige søknadsrunde, med 50 søknader på til sammen 12,7 millioner i 2016.

Disse prosjektene i Møre og Romsdal får støtte: (Prosjekt, eier, kommune, tilsagnsbeløp)

• Naust Gudbrandstua, Guro Aarnes, Surnadal, 305 000

• Surnadal billag, Surnadal billag AS, Surnadal, 1.000.000

• Andersgardløa på Ona/Husøya, Foreninga Andersgardløa, Sandøy, 250.000

• Naust på bøneset i Skorgevika, Kjell Nerbø, Vestnes, 210.000

• Nyland Peter Brennvik, Haram, 150.000

• Trerøringen Må GROVEN M-109-G, Arne Vadseth, Giske, 200.000

• Skifertak , Vibecke Carlsson, Ørsta, 271.000

• Bestestova i Erkehuset, Inge Kolås, Ørsta, 250.000

• Stabbur Skarbøen, Rolf Skarbø, Ørsta, 190.000

• Stavset Internatskule, Hjørundfjord kulturvernlag, Ørsta, 390.000

• Omlegging av skifertak Vonheim Flø, Berit Roppen, Ulstein, 290.000

• Vøling av tak og ornamenter på Rønneberghuset, Thorstein Jenssen, Sande, 755.000

• Fyrvaktarbustad, Styret i foreninga for Frekøy fyrstasjon, Sande , 173.000

• Ob-Kaia, ytre del, Brit og Kjell Båtnes, Vanylven, 280.000

• Tollboden, Tollbodenbygningen AS, Kristiansund, 800.000

• Rehabilitering av tak, Smia Eiendom AS, Kristiansund, 200.000

• Utvendig rehabilitering av Dr. Werrings gate 3, Roland Mauseth, Kristiansund, 450.000

• Sameiet Øwregata 26, Helge Wolstad, Ålesund, 143.000

• Istandsetting av tak på sveitserhus, Kristen Hagen, Molde, 231.000

Første omgang av tildelinger ble gjort i begynnelsen av mars, da 244 prosjekter med søknadssum under 200.000 kroner fikk tilsagn om støtte til bevaring. 18 prosjekter fra Møre og Romsdal fikk da tildelt midler på 1,6 millioner kroner. Nå er de resterende tildelingene vedtatt, og til sammen 488 kulturminner kan reddes.

Innen søknadsfristen for 2017 gikk ut 1. november 2016, hadde det kommet inn hele 1242 søknader til Kulturminnefondet om støtte til bevaring av kulturminner i privat eie. Nordmenn vil ruste opp hus, låver, uthus, fly og båter for over 340 millioner kroner.

– Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er det svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier en tilfreds Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for fremtidig bruk svært høyt.

Søknadene kommer fra hele landet, alle fylker er representert i søknadsbunken, med 324 kommuner. Flest søknader kommer fra Oppland, Hordaland og Sør-Trøndelag, mens Oppland, Nordland og Møre og Romsdal er fylkene som søker om flest kroner. Oslo er fylket med desidert størst vekst, fra 24 søknader i 2016 til 65 søknader i 2017 og 15 millioner kroner mer i søknadsbeløp.

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste verktøy for bevaring av verneverdige kulturminner, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

– Kulturminnefondet gjør en stor og viktig jobb for landets kulturminner. Uten fondet ville Norge vært mye fattigere på verneverdige bygninger. En krone fra kulturminnefondet utløser tre kroner fra private, og mange gjør en imponerende innsats for å stanse forfallet og sette i stand eiendommer. Regjeringen og samarbeidspartiene har styrket bevilgningen til kulturminnefondet vesentlig de seneste årene. Pengene har også bidratt til at mange kan drive næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminnene. Dette er offentlig og privat samarbeid på sitt beste, sier Helgesen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtten fra Kulturminnefondet. Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.