Bortimot fire hundre personer var møtt fram i Nessethallen tirsdag kveld da styreleder Kristin Sørheim, for organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset,» ønsket velkommen til det som ble et maraton av et folkemøte. Sørheim var klar på at målsettingen med møtet var å informere og stoppe deponiplanene. De vil også ha fokus på opprydning etter tidligere drift.

- Vi mener det er en stor og unødvendig risiko å legge et slikt anlegg her. Det er viktig å bryne standpunkt i et demokrati, men vi ønsker folkeskikk både i debatten og på sosiale medier, sa Sørheim.

– Må si nei

– På tampen av et nesten fire timer langt møte fikk to ungdommelige røster slippe til. Amanda Grande Eikås og Lena Vassli har begge en drøm om å overta sine respektive heimgårder når de bli voksne. De var begge klare på at det betinger at de slipper å være naboer til et giftdeponi.

–Begge hadde en klar oppfordring til daglig leder Harald Storvik i Bergmestreren AS om å høre på ungdommen.

– Vi mener sunn og rein natur er langt viktigere enn penger. Vi vil beholde reint vann og frisk luft. Vi vet ikke hva som kan skje om det anlegges et deponi på Raudsand. Vi frykter det kan skje en eksplosjon. Hva med næringene i fjorden. Framtida vår er ikke til salgs. Ingen vil overta en gård som er nabo til et giftdeponi.

- Storvik, hør på oss. Dette blir ikke bra verken for kommune, fylket eller oss ungdommer. Vi må absolutt si nei, sa de to i sluttappelen.

– Under radaren

–I forkant hadde mange innledere hatt ordet. Styremedlemmene i organisasjonen dannet panelet der det ble avslørt stor kompetanse på ulike områder.

Reiselivsgründer og kjøpmann Stig Jacobsen fra Angvik er blant initiativtakerne til arrangørorganisasjonen. Han mente at det med 12 alternative lokaliseringssteder i utgangspunktet, ikke var store sjansen for at et deponi for farlig avfall skulle legges til Raudsand.

–Så bråvåknet vi. På alle de andre stedene er folk sterkt imot. I Nesset er det et enstemmig vedtak som legger til rette for å gå videre med planprosessen. Det er også dannet en oppfatning av at dette er ønska på Raudsand. Jeg er glad for at politikere og politiske parti i ettertid har snudd og er negativ til planene.

–Jacobsen mener søknaden om utvidelse av dagens deponi i Bergmesteren (deponi 2) nesten har gått under radaren.

–Det søkes om en voldsom utvidelse ut fra dagens deponi. Blir søkt om at dette  kan etableres uten vanlige sikkerhetsregler. Dette gjelder også radioaktivt avfall. Vi ønsker å stoppe deponi 2. Det må være samlet plan på dette. 10 nordmørskommuner har gått mot. Vi hadde forventet at også romsdalskommunene hadde vært mer forsiktige. Et giftdeponi på Raudsand vil være skadelig for både matproduksjon og turisme, understreket Jacobsen.

Sterke advarsler

Flere av de øvrige i panelet hadde innlegg. Odd Klokset, utflytta eidsvåging, er kjemiker og har et miljøengasjement gjennom Naturvernforbundet. Klokset hadde mange argumenter mot deponi, og pekte på at dette er et spørsmål om å kunne bo i generasjoner framover.

–Vi bør ikke ta søpla som ingen andre vil ha. Det vil være en stor psykologisk effekt i hundrevis av år å sitte på et nasjonalt giftdeponi av kolossale dimensjoner. Det er store penger å tjene for noen store aktører. Også det gir god grunn til å passe på.

-Sivilingeniør Erik Langset er geolog og geofysiker. Han tok for seg hvordan fjellet oppfører seg, og viste til hva forkastninger kan medføre. Han understreket at fjellet på Raudsand ikke er tett slik det er blitt hevdet.

– Et deponi på Raudsand vil ligge der til neste istid. Dersom det oppstår et jordskjelv er det fare for kollaps på Raudsand.

– Langset viste til at et deponihallene vil nærme seg Mørkavatnet, og advarte faglig sterkt mot å anlegge et deponi for farlig avfall på Raudsand.

Veteraner sier nei

Gruveveteranene Nils Toven og Ola Øverli advare på det sterkeste mot deponiplanene. Toven var stiger i gruva, Faren til Ola Øverli var gruvedirektør på Raudsand. De tok utgangspunkt i egne erfaringer med gruva, og advarte på det sterkeste mot å si ja til deponi.

Rune Håland var med på å starte Bellonasamen med Fredrik Hauge. Han viste til at tyngdepunktet for avfall ligger langt fra Raudsand.

Cecilie Shengen, veterinær i Lerøy Midt var også invitert til å holde innlegg. Lerøy Midt har anlegg i Angvika og i Flemma. Hun frykter for omdømmet.

– Det vil gi enorme negative konsekvenser om det kommer et fransk tv-team og kopler giftdeponiet opp mot oppdrettsanleggene i fjorden. Da vil ikke franskmennene kjøpe norsk laks på lenge. Jeg er veldig redd for at det både truer matproduksjonen i fjorden og arbeidsplassene i tilknytning til disse. Jeg sier nei også ut fra egen livssituasjon. Vi bor på Eidsøra og har et barn på 16 måneder.

– Asbjørn Næverli, utflytta raudsanding, fulgte opp med et klart nei til deponi.

– Daglig leder for Bergmesteren, Harald Storvik fikk i utgangspunktet ti minutt under ordet fritt. Han pekte på at det er planer om å anlegge et stort, men ikke miljøfarlig deponi.

–  Om det er farlig blir det ikke noe av det. Dette kan utløse opp mot 100 arbeidsplasser. Deponiet kan bli et framtidig miljø- og gjenvinnings teknologisk senter. Søknaden om farlig avfall kommer tidligst i medimidt i  2018. Fjellhallene vil åpne for et slikt deponi. Det er ikke snakk omå anlegge et høl i bakken. Avfallet skal prosesseres. Verdier av avfallet skal tas ut for slik å gjøre det ufarlig, sa Storvik.

– Må ikke være for negative

Det var flere lokalpolitikere i Nesset i salen, men det var bare Svein Roset (KrF) som tok ordet. Han tilbakeviste tidligere påstander om at ingen i kommunestyret stilte kritiske spørsmål om miljøkonsekvensene da de vedtok å si ja til reguleringsplanen.

- Vedtaket ble ikke gjort halvt sovende. Vi skal være tydelig på kravene som stilles, men må passe oss for å snakke så negativt at vi ødelegger omdømmet allerede nå.

Gunnar Waagen, ikke ukjent styreleder for Tingvollost, pekte på at skepsisen til deponi blant annet dreier seg om riskio, transport, prosessering, omdømme og utfylling i sjøen.

- Hva om det skulle skje ei ulukke? Tingvollost får med det første besøk av to store tyske tv-selskap. Hva om de snapper opp at det er planer om å anlegge et giftdeponi i nabolaget?

Publikum ble oppfordret til å komme med spørsmål. Nesten ingen fulgte oppfordringen. Harald Storvik ble spurt om hvem som betaler for konsekvensanalysen som skal legges fram i løpet av høsten.

–Det er vanlig prosedyre at det er oppdragsgiver (Bergmesteren AS) som betaler, sa Storvik.

– Som ikke ble skremt av de mange kraftige innleggene mot deponiplanene som han har tatt initiativ til.

– Det er sunt med skepsis. Jeg tror dette skal gå bra, sier Storvik til Driva i etterkant av møtet.