Konserten markerte punktum for årets utgave av Nesset Musikkfest. Og mange som var til stede nikket bekreftende til Lars Petter Bjerkesets ord. Dette ble en riktig festforestilling. Kirka var som tidligere år stappfull og forventningene blant publikum var høye. Bjerkeset ønsket velkommen og introduserte Brasskompaniet som skulle være konsertens bærebjelke. Grunnlegger av Brasskompaniet og tubaist Knut Elias Barstad tok ordet og meddelte at de var veldig glade for å få delta ved musikkfesten. Siden torsdag har de vært engasjerte ved forskjellige arrangementer og på forskjellig vis, men nå var det deilig å få ha en skikkelig konsert alene.
–Eller vi blir slett ikke alene, det er flere andre musikere som også skal berike konserten, fortsatte Barstad med et smil.
De startet likeså godt med en italienskinspirert marsj av Sam Rybeck og hvis man skulle være sliten og trøtt etter helga våknet man i hvert fall nå. Kompaniet består av Knut Elias Barstad tuba, Sebastian Haukås trompet, Mark Harrison trompet, Børge Styve trompet, Erlend Ruud trompet, Kristine Hjertås Mauseth horn, Håvard Vaage trombone, Simen Rudi Solbakken trombone, Vidar Nordli trombone og Anders Dalhaug basstrombone, og sammen skapte de virkelig trøkk, energi og blomstrende musikalitet.
De fortsatte med Toccata «O the blessed lord» av Wilfred Heaton som er et uvanlig stykke der de første fem minuttene er av det man kan kalle av alternativ art og den siste delen viser mer melodien. Ensemblet formidlet i verdensklasse og det ga mening at publikum ble anbefalt å unngå de fremre tre benkeradene, for her fikk man mer eller mindre bakoversveis. De fortsatte med å ta det litt ned med salmen «O Magnum Mysterium» og demonstrerte igjen sin fantastiske evne til å levere sammen.
Videre fikk de trompetsolist Tine Thing Helseth med seg på et stykke av Kurt Weill. Thing Helseth fikk her briljere trygt med Brasskompaniet i ryggen. Før det ble en liten pause fikk vi en praktoppvisning fra Ramon Figueras Alsius. Dette er en trompetist som kommer fra en liten by like utenfor Barcelona og han har spesialisert seg på å bruke loopmaskin. Det betyr at han tar opp flere stemmer og lyder underveis i opptredenen og legger sporene oppå hverandre, så man til slutt opplever å ha et helt orkester bestående av en mann. Figueras Alsius er en fantastisk musiker og en veldig kul fyr, så dette ble utrolig gøy. Han brukte trompeten, klappet, beatboxet og knipset inn lyder i maskina og vi i salen mistet helt oversikten på alle stemmene han manøvrerte. Selv hadde han imidlertid stålkontroll og resultatet han leverte gjorde det nærmest umulig å sitte stille på kirkebenken.
Etter pause skapte kantor i Nesset Kirke, Erik Fostervoll, en utrolig fin og varm stund da han spilte «Min sjel, vår Herre» på trøorgelet. Fostervoll leverte en nydelig versjon av denne vakre folkevisa fra Stangvik, som skapte en fin kontrast til de andre innslagene i løpet av konserten. Brasskompaniet kom så inn igjen og fikk opp koken med «Reinlender fra Follo» av Frode Tingnes og en serbisk folkedans med fantastiske rytmer og fargerikt spill. Tine Thing Helseth ble videre med som solist på «Airy flight» av Rolf Martinsson og «Rio Tango» av Astor Piazzolla sammen med kompaniet, begge perfekt gjennomført.
Til avslutningsnummer hadde Brasskompaniet valgt et utrolig morsomt stykke. «The Brass Cats» er et stykke delt inn i frie satser der komponist Chris Hazell formidler fire katter, deres personligheter og særegenheter. Trompetist Mark Harrison fortalte litt om de fire kattene, som ble portrettert i hver sin sats, før de begynte og mange måtte trekke på smilebåndet underveis når man kjente seg igjen i Harrisons introduksjon.
Etter voldsom applaus fortsatte kompaniet med første ekstranummer, en fortryllende versjon av «Den fyrste song» som resulterte i stående applaus.
Ordfører Rolf Jonas Hurlen kom så fram og takket for en flott konsert og en fantastisk festival. Festivalsjef Lars Petter Bjerkeset kom frem mens han tørket tårer og tok imot blomster og ros og takket artistene, publikum og ikke mist de over hundre frivillige som har trygt loset årets festival i havn. Brasskompaniet slengte så på et ekstranummer til og nå tok de virkelig kaka. Deres fremførelse av «Gabriellas song» var så storslagen at man har knapt nok opplevd maken. Tårene trillet hos mange og hele kirkerommet hadde gåsehud. De ble også belønnet med en ellevill applaus, jubelrop og trampeklapp så man trodde kirketaket skulle lette. Da er det bare å puste ut, la alle musikalske inntrykk få synke inn, og glede seg til neste års Musikkfest.