Leserbrev fra Eirin Kalstø:
Øye skole og kostnadsrammer i et nasjonalt perspektiv
Nils Håvar Øyås Senterpartiets representant i byggekomiteen for Øye skole, Nils Håvar Øyås, sier i Driva 13.09.2017 at prioritering av nytt skolebygg vil gå på bekostning av helse og eldre og antall årsverk i kommunen. Han vil se på ett alternativ som er enda billigere å bygge enn vedtatt løsning D1.
Det å sette skole opp mot helse bør ikke være ett argument. Skole og helse har to forskjellige budsjettposter. Videre er det bred enighet om at Øye skole må utbedres, og skolen har vært en billig driftsutgift for Surnadal kommune i lang tid. Det har ikke vært prioritert vedlikehold av skolen de siste ti årene, noe skolen nå bærer sterkt preg av.
Alternativet Nils Håvar Øyås vil se nærmere på alternativet AB2 som omfatter gjenbruk av deler av dagens barneskole med nybygg for 5.–7. trinn og han hevder dette kan ha potensial til å i hvert fall ikke bli dyrere enn 130 millioner kroner.
Jeg synes det er merkelig at Øyås nå fremmer ett forslag Plan- og byggenemnd for Øye skuleområde i juni ikke ville gå videre med. Dette skrev Rakel Polden i Møteinnkallingen til Plan- og byggenemnd for Øye skuleområde 19.06.2017 om dette alternativet:
AB2-alternativet
Dette er identisk med AB1, men utan så omfattande renovering av 97-bygget. Det er difor lagt inn ei innsparing på ca. 20 mill. kroner inkl. mva. Det betyr at dette alternativet nærmar seg den økonomiske ramma på 130 mill, men vil ligge litt over. Samla kostnad for dette alternativet vil vere på om lag kr 132,2 mill. eks. mva., dvs. ca. 2,2 mill. over ramma. Ei innsparing på 20 mill kroner vil sjølvsagt påverke oppgraderinga av bygget, og berre omfatte lett renovering og utviding av garderobar med om lag 200 m2 til ein kostnad på om lag 8 mill. kroner. Men ein får ikkje gjort noko med planløysinga i bygget når ein tek bort 20 mill. kroner, og det fører også til at 97-bygget vil få ein lågare standard enn resten av skuleanlegget. Ein må også pårekne at kostnadane til generelt vedlikehald vil vere aukande i eit bygg som allereie er 20 år gammalt. Prosjektgruppa vil difor ikkje tilrå denne løysinga.
AB2 alternativet er videre estimert til 132,2 mill NOK, altså 2,2 MNOK over ramma og mer enn D1 alternativet (estimert til 128,7 MNOK). Hvordan Øyås kan mene dette skal bli ett billigere alternativ er jeg spent på å høre mer om, uten at det skal gå utover kvaliteten på skolen til barna våre.
Ved store investeringer som dette må livsløpskostnadene taes med i helhetsbildet – ikke bare investeringen. Dette har FAU ved Øye poengtert ved flere anledninger. Ser Øyås bort fra mindre årlige driftsfordeler ved en sammenslått skole? Videre er 97-bygget i dårlig forfatning per i dag og trenger raskere/mer oppussing og vedlikehold på kort sikt enn ett nytt bygg vil gjøre – dette er kostander som må inkluderes når en løsning skal vurderes. Vi som har barn i dette bygget ser dette behovet allerede nå, spesielt med funn av sølvkre og fukt i garderobene. Å påstå at 97 bygget «bare» kan gjenbrukes stemmer ikke med virkeligheten elever og lærere opplever.
Videre kan det være interessant å se på rammene til skolen i ett nasjonalt perspektiv. Har samlet noen skoler og kostander for å sammenlikne med Øye:
Skole: Elever: Est. kostnad: Kostnad pr. elev:
Øye skule: 385 130 MNOK 337 000 kr
Halsa: 180 105 MNOK 580 000 kr
Vollebekk: 780 440 MNOK 564 000 kr
Holmen: 630 317 MNOK 503 000 kr
Averøy: 230 120 MNOK 521 000 kr
Smøla: 240 135 MNOK 562 000 kr
Gjennomsnittskolen bruker 508.000kr pr elev. Surnadal har en ramme på 385.000kr pr elev og ønsker ytterligere reduksjoner.
Sammenlikner vi oss med for eksempel Halsa skole – som brukte 105 MNOK på ny skole i 2012 (beløp må derfor justeres for normal prisstigning) – og bygde skole for 180 elever – skulle rammen for Surnadal da ha vært 224 MNOK. Jeg spørsmålsstiller de vurderingene som er gjort for å begrunne kostnadsrammen totalt sett og kutt i rammene i flere runder.
Å påstå at kommunen ikke har råd til å bygge ny skole, og at rammene som foreligger skal ytterligere ned mener jeg er det samme som å si at Surnadal kommune ikke ønsker ny skole. Øye skolekrets har flest barn i kommunen og det er nå på tide å få fortgang i byggeprosessen. Skolens stand er ikke akseptabel. Det er barna som skal sørge for ansatte i helsesektoren om 20 år. Sett i lys av andre kommuners satsing på barn og unge bør rammene økes for å få en god løsning til barna våre.
Mvh.
Eirin Kalstø