– Klart løftebrudd fra Høyre, mener rektor ved Nordmøre Folkehøgskole Kristian Lund Silseth, om at regjeringa kutter 35 millioner til folkehøgskolene i neste års statsbudsjett. Han får støtte fra stortingspolitiker Jenny Klinge (Sp).
I Høyres partiprogram står det at de vil jobbe for «å sikre et bredt folkehøgskoletilbud». Men i statsbudsjettet for neste år kutter regjeringa totalt rundt 35 millioner kroner i støtten til folkehøgskolene.
Kuttet er todelt, studiestøtten for elevene reduseres fra 10 til 9 måneder, noe som utgjør 12 millioner i 2015. I tillegg kuttes støtten til folkehøgskolene med 22,7 millioner kroner.
Silseth, reagerer sterkt på regjeringens forslag.
– Synes dette er merkelig, i og med at det var Høyre og Kristin Clemet som i sin tid innførte timåneders studiestøtte, med bred politisk støtte. Dette virker ikke akkurat som noen langsiktig og gjennomtenkt politikk. Det verste er at det kuttes direkte til elevene. 12 millioner i 2015, betyr det at det reelle kuttet per skoleår etter 2015 blir 24 millioner kroner, sier Silseth. – Tydelig at kunnskapsministeren ikke har spesielt varmt hjerte for folkehøgskolene i alle fall, fastslår han.
Vil reversere
Rektoren minner også om at Unge Høyre tidligere i år ytret ønske om å fjerne statsstøtten til folkehøgskolene, men at moderpartiet da var raskt ute og forsikret at dette ikke var Høyre-politikk og at de ikke sto inne for et sånt kutt. Han setter nå sin lit til at KrF og Venstre, sammen med Senterpartiet kommer på banen og hindrer kuttene.
Jenny Klinge var sjøl styreleder ved Nordmøre Folkehøgskule i 2006-2008, og vet hvilken verdi folkehøgskolen har for elevene, bygda og hele samfunnet rundt.
– Senterpartiet er opptatt av folkehøgskolen, det ligger i sjela vår. Støttekuttet er vi sterkt imot og partiet har allerede vedtatt at vi vil reversere dette, sier hun.
Får konsekvenser
Klinge mener folkehøgskolen kan ha lett for å bli en saneringspost for politikerne.
– Det advarer jeg mot! Rammevilkårene må være forutsigbare, og finansieringen må være slik at alle får muligheten, sier hun.
For elevene vil kuttet få store konsekvenser, noe Sunniva Langhoff og Eirik Viland kan bekrefte. De er to av 18 elever ved filmlinja her, og mener folkehøgskolen er et svært viktig for mange. Dette er et år der de får tid til å tenke gjennom hva de vil gjøre videre i forhold til utdanning og jobb.
– Kuttet kommer midt i skoleåret. Vi har et stramt personlig budsjett fra før, og da er det svært viktig å ikke miste en måned. For elever som vurderer å søke neste år, kan en måned mindre støtte være avgjørende for at de velger det bort, sier Sunniva.
Skoleår uten press
For mange blir muligheten for folkehøgskole kanskje ikke reell uten ti måneders studiestøtte. I motsetning til den videregående skolen, får elevene her den roen de trenger til å stake ut kursen videre, uten noe press. De kan arbeide mot egne mål, i stedet for å jage etter samfunnets krav i den videregående skolen.
– Her jobber vi fordi vi har lyst, ikke fordi vi må, sier Eirik. – Hvis elever brenner for noe, jobber de også mer iherdig. Sjøl arbeider jeg mye hardere her enn jeg ville gjort ved en «vanlig» skole, fordi her arbeider jeg for en jobb jeg har lyst på, her ser jeg hva jeg vil. Og får man ikke dette året til å tenke seg om, tar en kanskje tre år på videregående, stjeler en annens studieplass og bruker statens penger disse åra, for så å kanskje hoppe av da det ikke var denne utdanninga man egentlig ønsket, reflekterer han.
– Klart løftebrudd
Elevene forteller at de blir mer selvstendige her, samtidig som at året også er viktig med tanke på psykisk helse. Her blir alle sett.
– Det er stRammes: Sunniva Langhoff og Eirik Viland (i midten) er elever på filmlinja ved Nordmøre Folkehøgskole. I likhet med stortingspolitiker Jenny Klinge (Sp) og rektor Kristian Lund Silseth, frykter de konsekvensene av regjeringens kuttforslag til folkehøgskolene i neste års statsbudsjett.ort press på ungdommer i dag, og alle forventningene tar på. Det er deilig å slippe dette presset, sier Sunniva.
Rektoren er redd folkehøgskolen blir et tilbud kun for de rikeste.
– Kuttes det mer nå så blir det akkurat det. Dette er et klart løftebrudd fra Høyre, som kaller seg utdanningspartiet, sier Silseth. – Når 6–7000 elever hvert år går på folkehøgskole, da bør politikerne muliggjøre det, fastslår han.