En vet jo det, at samfunnet er i forandring. Folk skal tilpasse seg, tenke nytt og takle nye utfordringer.

Nå har Listhaug funnet på det, at bønder skal selge alkohol. Selge sterke drikker fra sine gårdsbruk.

Kanskje mener hun alle i grisgrendte strøk skal satse på det sterke?

Slik at det kan bli levelig også utenom bysentra. For mange år siden, besøkte jeg Kreta. Det var en slik Sydentur. Vi bodde på et lite sted.

Butikkene var små, på en butikk lå en hund og sov i en hylle bak kassa-apparatet der eieren sto. En guide fortalte at folket der brente, ja, laget sterke drikker da, så som raki o.l. finere ord for hjemmebrent, om vinteren og så solgte de det om sommeren til turistene.

Er det noe sånt Sylvi Listhaug har i tankene? Pluss vin og sider fra hjemmeproduksjon. Mange turister er jo kjynndaue og vil ha oppmerksomhet. Så kan en skjenke dem så de blir litt på en snurr, og så kanskje kjøper de selvlagede produkter, så som klappaskalla, tvørru, hakkelsmaskinå, oppfera sådanne, sauhau, spannost.. soplimer.. Jojo, dette kan muligens føre til en oppsving på bygdene, åss får sjå.

Mulla Krekar skal ikke ut av landet, han skal ut av sivilisasjonen, sies det. Hva med å plassere ham på Ytste Skotet i Geiranger? Der vil ingen kaste stein på vinduene hans, og han kan ta opp stigen til hjemmet sitt når uvedkommende vil dit. Slik som de gamle gjorde når skattefuten kom.

Mullaen er blitt vår tids ulv. Han skal leve, men ingen vil ha ham.

Nå får en være tilfreds med å være et såkalt alminnelig menneske med alminnelige problem. Så som å knytte skjerf. Dette er blitt en hel liten industri. En kan ikke bare si skjerf meg her og skjerf meg der..nei, så enkelt er det ikke. I mange år har det vært et styr innen skjerflivet. I høst så jeg i en avis ti måter å knytte skjerf på. Og det var såvisst ingen lette knuter! Omtrent like vanskelig som å knyte slips. Og den som ikke har vært i det militære kan jo ikke denne kunsten.

I gamle dager lærte de visstnok å knyte slips i Forsvaret. For bare noen dager siden, hørte jeg i tv en kar som ble mobbet for skjerfknuten sin. Ja, var det ikke i siste Nytt på Nytt? Han ble hånet og mobbet fordi han hadde bare knyttet skjerfet løst rundt sin hals. Nånei, det går ikke, nei. En må ha noen finurlige greier skal det få godkjentstempel. Og noen har skjerf store som middels ulltepper ser jeg på tv. Lange, vide og enormt store tepper. Og de slenger de rundt seg i voldsomme rundinger.

Men enn så varmt det må være! Jeg blir helt kokjin bare med et ørlite skjerf rundt halsen. Når en er inne i en stue med 26-28 grader og med femseks snurringer av hete skjerf rundt seg, nei, da kan en sannelig bli både ørin og annast me di.

En skulle vel ha trent mer moderne og hensiktsmessig.Da ville en vel ha håndtert dagens utfordringer bedre. Å ga å stupp å bærre sett æn fot frammate den ander, det er vel håpløst gammeldags. I det siste har jeg sett beskrevet en ny treningstrend. Den heter kettlebell. Og hva er nå det? Ja, den som visste det.. Jeg leste litt om dette, det var som å løfte kanonkuler, sto det. Små sådanne da... Ihvertfall for de gamle og speie.

Drop the dumbbells. Use the kettlebells, som det sto i en annonse.

Akkja, en får vel greie seg med gråstein eller katta. Å løfte altså.

Eller som det står i en sang;Nå løftes loft og lafte. Det er ikke lett det heller.. Livet er ikke lett. Men en bør heller ikke gjøre det verre enn det kan og bør være. En kan jo være tøff i trynet og si at jeg knyter mitt skjerf som jeg vil, og jeg løfter ikke kanonkuler samme hvor moderne det er. Vel, så får en ta straffen da, bli sett på som en antikvitet og bli mobbet for å være en skjerftulling.

«Vest du e æn såkalla løs kanon, e de itj så lurt bynn me sktjisktjyting. Bæst å haill se på matta da, ja...»

Mary Lilleløkken er fast spaltist i Driva.