Peder Storholt samler på Jonsered motorsager. Han ble mobbet i barne- og ungdomsåra, sliter nå med angst og har dessuten hatt stor skrekk for nåler. Tattoo-miljøet skulle på mange måter bli redningen, og nå bærer han tittelen «The Tattooed Jonsered man».

Peder bor på Øye i et helt vanlig hus med tilhørende garasje. Men bilen står parkert utenfor, og inne i garasjen er det rimelig ulikt det en kan kalle en «vanlig» garasje.

For her er det Jonsered opp og i mente, her står både motorsagene som han samler på, og mye, mye mer med samme tema; Jonsered.

Om kveldene lyser det lunt fra den nye Jonsered-baren Peder har laget i garasjen, et lys som gir en behagelig effekt i skymningen. Varme er ikke innlagt, så det er en rein sommerpub dette. Men hvordan har det seg at han har laget en slik garasjepub?

– Det startet med at jeg måtte ha en arbeidsbenk og et sted å samle alle motorsagene mine. Det ble en benk ved vinduet, men jeg syntes dette var litt tamt, så jeg startet med noen fjøler til og da var det gjort, da utviklet det seg litt etter hvert, forteller han.

Kun Jonsered

Ideen til hvordan han kunne samle motorsagene fant han på nettet. I en loddrett stokk med utfreste spor står sagene nå fint utstilt oppetter rundt stammen.

– Men det måtte være bjørk, for det er yndlingstreet mitt, forteller han. Han stortrives nemlig i skogen og driver ofte på «veaskog» og med mye annet skogsarbeid.

Peder samler på motorsager, men det MÅ være Jonsered, alt annet er ubrukbart.

– Det er Jonsered som er tingen ja! Men jeg har også en Stihl-sag da, en liten, helvetes kjerringsag som jeg fikk skabillig på Felleskjøpet. Hadde en Jobu-sag også en gang, men den satte jeg i stand og ga bort til en samler i Orkdal. Han manglet akkurat den sagen i samlinga si, så han ble kjempeglad for den, forteller han.

Peder har nå elleve Jonseredsager i samlinga, og han har ellers samlet mange andre Jonsered-effekter også, som capser, penner, nøkkelringer og øljekker, for å nevne noe.

I det meste av det han pusler med kommer Jonsered-temaet tydelig fram, enten i form, farger, eller en kombinasjon av dette. Eksempelvis er håndtaket til skapet i garasjen skåret ut som en Jonseredsag og malt rød. Et unikt Jonsered-bord er også under utvikling.

– Fint blir det ikke for noen finsnekker er jeg ikke, men det blir praktisk. Det blir bra å sette seg ned med et ølglass her, fastslår han. Han legger til at han nå mangler bare en god, gammeldags ølkrane før garasjepuben er komplett. Jonsered-baren er ellers utførlig dekorert med Jonseredskilt og andre Jonsered-effekter, hodeskaller, lysslynger og masse annet.

Zeppelin på veggen

En rekke påmalte noter på veggen fanger oppmerksomheten. Notene er ikke tilfeldig plassert, kan han fortelle.

– Dette er første strofen av «Stairways to heaven» av Led Zeppelin. Led Zeppelin er favorittgruppa mi, og akkurat denne var også yndlingsmelodien til søskenbarnet mitt, Jo Bergheim, som døde så altfor tidlig. Denne låten ble spilt i kirka under begravelsen, og fortsatt feller jeg tårer når jeg hører denne.

Peder har også pyntet opp garasjen med gamle skogsverktøy og andre verktøy som han har pusset fine. Her henger blant annet økser, en gammel tømmersvans og en lang grovtannet sag. En gammel Selecta-drill har han også tatt vare på.

– Jeg liker å hedre far min ved å henge opp det gamle verktøyet hans her. Har forresten fått nyssen i at det er enkelte som er misunnelige på noe av dette, spesielt tømmersvansen, men de er alle hjertelig velkomne hit for å se, smiler han. Huset som Peder nå bor i, «Ellingbu», har også navnet etter faren; Erling Storholt.

– Forresten; hvis noen har en gammeldags tømmerklave av stål de vil bli kvitt, så er jeg interessert, smetter han inn.

Sans for hodeskaller

Ja, Peder liker Jonsered og gammelt verktøy, men han er også svak for hodeskaller og lysslynger.

– Hauskalla e bætterde gøytt ja, og lysslyngå e diggbart det og, humrer han.

I mangt av det han har laget kombineres temaene hodeskaller og Jonsered. Blant annet har han laget seg en fargerik og unik vindvarsler med hodeskalle og Jonseredfarger.

– Det er ikke måte på mange rare ideer sjø, det som andre kaller for «rarhæt», smiler han, og drar noen tankefulle paralleller til mobbingen han ble utsatt for i yngre år.

– Mobbingen startet også på bakgrunn av mine mange rare ideer, og at jeg ble oppfattet som litt spesiell, forteller han.

Kurerte nåleskrekken

Det er ikke bare omgivelsene som bærer preg av at Peder er over snittet opptatt av Jonsered. Hender og armer er utførlig prydet med tatoveringer, alle med motorsager eller Jonsered-tema i en eller annen form. Han forteller om bakgrunnen for all denne kroppskunsten.

– Tidligere hadde jeg stor skrekk for nåler. Jeg besvimte til og med en gang jeg var på sjukehuset for å ta blodprøve. Jeg bestemte meg for å herde meg mot nålstikking ved å tatovere meg, og det skulle skje ved Tattoo World i Trondheim.

Mens Peder satt i Trondheim og ventet på å bli tatovert, satt det ei lita frøken på 16 år i tattoo-stolen, og faren hennes satt ved siden av og ventet. Da tenkte Peder at det ble for dumt hvis han, voksne mannen skulle trekke seg, og han bestemte seg på at dette måtte han gjennomføre.

– Og det gikk smekkgodt det, jeg fikk en fin, enkel og grei Jonseredsag på armen. Nå har jeg ti tatoveringer og jeg er stolt av dem alle, forteller han. I tillegg har han også tatovert på fingrene, der røde bokstaver naturligvis danner ordet «JONSERED», med «TURBO» tatovert i svart under.

Trygt og vennlig miljø

Alle disse tatoveringene gjorde at Peder etter hvert fikk tittelen «The tattooed Jonsered man» i tattoo-miljøet. For han har i stadig større grad involvert seg i dette miljøet, der han føler seg svært godt mottatt.

– Tattoo-miljøet er det tryggeste miljøet jeg noen gang har vært borti. Som følge av mobbing og fysiske ting jeg opplevde gjennom barndommen sliter jeg litt med angst. Men det å blande seg med folk på Tattoo Convention er helt supert. For meg som ble mobbet for både fedme og å være litt spesiell, er dette det absolutt det beste stedet å være. Der er det nulltoleranse for mobbing og på alle måter et vennlig og trygt miljø. Der blir jeg inkludert og godt likt, forteller han.

Storholt er nå en del av cruet i «Trondheim Tattoo and Bodyart Convention», som arrangeres første helga i september hvert år.

– En kjempeartig helg med mye gau jobbing sammen med en kjempetrivelig gjeng og gode tattoo-artister. Det er forresten Morten «Diesel» Dahl som er sjef for dette arrangementet, opplyser han.

Takknemlig

Første helga i februar i år var han også med på arrangementet på Elverum for andre gang. Peder er en del av arbeidsgjengen her også, og under årets arrangement; «The Joker's Inkrock Party 2015» hadde han jobben som garderobevakt.

– Mye trivelig folk, rundt 25 tattoo-artister og god rockemusikk hele helga. Fullt trøkk, helt toppers!

Det var en kompis, Geir Ove Gravvold, som først tipset han om dette med tatoveringer.

– Han trodde ikke at jeg turte å tatovere meg, men det gjorde jeg altså. Jeg ble kurert for nåleskrekken og kom inn i et helt fantastisk miljø på alle måter. Jeg er han evig takknemlig for at han lokket meg borti dette!

Stairways to heaven-notene slynger seg bortover garasjeveggen, og rundt hjørnet der det henger et stort og flott utskåret skilt av villmarkspanel med inskripsjonen «The Tattooed Jonsered man». Dette omfavnes av et beinrangel som henger der og liksom passer på skiltet...

Brutoline følger med

Peder er ikke ensom der han pusler med sitt. Katten Brutoline har eget hus på veggen over arbeidsbenken, og der ligger hun og følger med på hva husbonden driver med.

– Tror hun er glad for dette huset sitt. Jeg er glad i henne og selskapet hennes, der hun ligger og følger med. Av og til sovner hun. Navnet Brutoline fikk hun fordi hun var litt brutal i barndommen, humrer han.

Oppe på benken har han laget seg en liten minipeis i tre, med en «flammende» lyspære inni. Enda et koselig og kreativt innslag i verkstedmiljøet. Og bak arbeidsbenken er en sprekk der han feier alt støv, spon og diverse nedi. Dette går rett i skapet under og på den måten skjules alt rotet effektivt. Da er det bare tømme underskapet etter behov.

Før Drivas utskremte avslutter besøket kommer Peder med en bok han har laget. Det er «Garasjeboka», der alle besøkende må skrive noen ord.

Boka har han kunstnerisk dekorert med påmalte verktøy- og ikke uventet; Jonsered motorsager.

Ja, denne tatoverte motorsagmannen har en rekke finurlige og artige ting å vise fram. Produktene er nesten like mange som ideene. Et besøk hos The Tattooed Jonsered man anbefales, det er vel verdt turen.

(Se stor bildeserie i toppen av artikkelen).