Ronya Solberg fra Trondheim og Jenny Dølvik fra Asker er for tida ute på en laaaang sykkeltur. De startet fra Nordkapp og har Lindesnes som mål.

Tirsdag i forrige uke tok de en liten pause i Halsa i det fantastiske sommerværet som da lå over landet. De hadde da overnattet på Hemnkjølen, etter en hviledag i Trondheim på søndagen. For øvrig den første hviledagen siden starten fra Nordkapp mandag 3. august.

– På Hemnekjølen fikk vi forresten den første regnskura siden vi forlot Lofoten, forteller Ronya.

Og da de ankom Halsa traff de kjentfolk. Ronya er nemlig stesøsteren til Tormod Ellingsen, som 1. september går fra prosjektlederjobben i kommunens LUK-prosjekt, til å bli heltidsleder for Halsa næringsforening. Han benyttet naturligvis anledningen til å være sammen med dem den korte stunda de tilbrakte i Halsa.

Driva tar en prat med de turglade damene i det de skal til å ta seg et forfriskende bad i den vakre Knarrbukta. Bader i sjø eller vann gjør de nesten daglig, forteller de, og sjøtemperaturen i Knarrbukta synes de er svært så behagelig. Til ære for fotografen løper de to livsnyterne ut i sjøen så vannet spruter rundt lår og legger, men langgrunt som det er må de løpe et godt stykke. Og etter noe sånt som en kilometer eller så når vannet dem nesten til knærne... Men med litt innsats får de da duppet seg.

Ingen tidsramme

Og hva er så grunnen til at to unge damer legger ut på en slik langtur?

– Vi er veldig glade i å være på tur, og når man bor i Norge så må en bruke alle de mulighetene vi har, sier de. Ronya legger til at å reise sakte sånn som dette er en veldig god måte å reise på.

– Dette er en veldig sånn «veien-er-målet-tur», det handler ikke om å komme seg raskest mulig til Lindesnes, men å nyte turen og kose seg. Vi har fått mange spørsmål om dette er et resultat av et tapt veddemål, men det er det altså ikke, ler hun, – det er helt frivillig!

– Når vi reiser sånn blir det til at vi stopper opp på små steder vi kanskje ellers bare hadde kjørt forbi, og slik blir vi kjent med mange nye steder, og ikke minst mennesker, supplerer Jenny.

Uten en tidsramme og med stor frihet til å gjøre som de vil, sier det seg sjøl at opplevelsene langs ruta blir mange. Helt fra Lofoten og sørover har de hatt bare godvær, så for det aller meste har de sovet i lyngen under åpen himmel, sjøl om teltet har vært med på turen.

– I starten av turen, fra Nordkapp til Lofoten, var været så som så, med litt regn, tåke og tidvis veldig mye vind. Av og til blåste det så sterkt at vi måtte gå av syklene, vi blåste nesten av veien. Men fra Lofoten og ned har det vært helt herlig, forteller de, der de sitter på en benk ved Knarrbukta og nyter den varme sommerdagen. Mygg har heller ikke vært noe stort problem, i alle fall ikke etter at de kom litt sørover i landet, det var verst nordpå.

Mange fine opplevelser

Gode historier blir det en hel del av, da de møter- og blir kjent med mange snille, hyggelige og blide mennesker. Jentene forteller villig om turen og om noen av de utallige opplevelsene de har hatt undervegs. For det aller meste trivelige opplevelser som de blir å minnes lenge.

– Vi har hatt utrolig mange fine opplevelser, og så mange hyggelige mennesker vi har møtt og blitt kjent med! På Andesnes, for eksempel, der traff vi på ei trivelig dame som like godt innlosjerte oss i soverommet sitt, og sov på sofaen sjøl for at vi skulle få sove i senga hennes, forteller de.

En annen historie er da en skrue i festet til bagasjebæreren på Jennys sykkel knakk og ble sittende dønn fast, og de møtte en som skulle «reparere» den.

– Han ville bruke drill og bore ut hele skruen. Fyren gikk løs på oppgaven med liv og lyst og boret like godt i stykker både festet og ramma, ler de. For de ser humoren i det. Hele vegen fra Andenes til Trondheim balet de med dette problemet, så fra Sortland hadde de kjerre bak sykkelen for å få med seg oppakningen. Bagasjebæreren var jo helt ubrukelig...

– Men i Trondheim fikk vi endelig fikset problemet hos en mekaniker som visste hva han drev med, smiler de.

Da de nådde Trondheim hadde de syklet litt over 1700 kilometer, men hvor mye det blir totalt vet de ikke, det tar de som det kommer.

– Vi sykler i gjennomsnitt ti mil om dagen, og stopper der vi har lyst. Vi har ingen deadline for turen, vi har begge et litt sånn løst år foran oss, så vi står temmelig fritt, forteller de.

- Trenger ikke mye penger

De anbefaler alle å vurdere sykkel som en feriemulighet, om ikke en så lang tur, så i alle fall sykle deler av Norge.

– Men for å sykle så lenge som vi har gjort må man nok være litt over middels interessert i å reise på tur, smiler Jenny.

De miljøbevisste damene synes dessuten det er et poeng å ikke være avhengige av bil eller fly, men å reise tilnærmet utslippsfritt med sykkel i stedet. Unntaket er naturligvis ferje/båtskyss som de er avhengige av for å krysse fjorder, samt kortere bussturer gjennom lengre tunneler, der det ikke er tillatt å sykle.

– Man trenger ikke planlegge mye, bare man har nok tid og litt penger. Man trenger egentlig ikke ha med seg så mye penger heller. Maten finner vi i åpne containere utenfor butikkene, mat som skal kastes på grunn av dato, men som er like god. Vi spør også i butikkene om de har brød og varer som er utgått på dato. Vi får utrolig mye, både «gårsdagens» brødmat, frukt og grønt, og mange andre varer. Så mat er ikke noe problem, fastslår de.

Det eneste de bruker penger på er til sånt som ferjebilletter, samt at de supplerer litt med å kjøpe mat og drikke av og til.

– Spesielt is, kaffe og vafler må vi ha, ler de. Veldig ofte opplever de også at folk byr på noe, spesielt kaffe. – Det er veldig fint, for da blir vi kjent med folk. Men vi spør ikke om å få noe, vi vil ikke basere oss på andres velvilje.

Flere eventyr venter

De tror nok det blir litt vemodig å komme fram til Lindesnes og vite at turen er over, men da er det bare å gå i gang med planlegging av neste prosjekt. For Jenny har tenkt seg på klatretur til Tyrkia, mens Ronya satser på et opphold på Island til høsten. Hun vil dessuten jobbe litt og tjene penger til det neste prosjektet, som de begge har lyst til, nemlig tur til Sør-Amerika.

– Vi tenker litt på backpacking i Sør-Amerika, skjønner du. Ikke sammen – men hver for oss. Men det kan jo godt hende vi møtes i løpet av turen da, funderer Jenny.

Atlanterhavsvegen vil de ha med seg, men før de to eventyrerne vinker farvel til Halsa og tar ferja over fjorden for å tråkke videre mot Kristiansund der de skal overnatte, avslutter de Halsabesøket med middag ved Lageret Cafe og kiosk sammen med Tormod.

– Ronya har alltid har mange prosjekt på gang rundt omkring i verden, så det er ikke så ofte jeg får sjansen til å treffe henne. Derfor var det veldig trivelig å møte henne nå, forteller Ellingsen.

Så til slutt en liten oppfordring til alle som måtte se disse to blide sykkeldamene langs vegen; spander gjerne en kaffe eller is på dem! Et godt og varmt måltid takker de nok heller ikke nei til...

(Se flere bilder i bildekarusellen øverst i saken).