Sauebonde Jon Kristian Aune i Rindal mener sauebønder endelig kan se litt lysere på tilværelsen. Dette etter en dom i Frostating lagmannsrett mandag, der statens anke ble forkastet og sauebonde Ola Krokann fra Oppdal fikk medhold i at han fikk altfor lite rovdyrerstatning sommeren 2008, da han fikk erstattet kun 16 av 55 tapte sauer.

Dommen er knusende for staten og innebærer endret praksis i tusenvis av erstatningssaker hvert år, hvis dommen blir stående. Bønder med husdyrtap der det er rovdyr i nærheten kan nå kreve at staten enten forklarer årsaka til tapet, -eller at tapet erstattes som rovdyrtap.

- Du har sjøl sauer, hva er din erfaring med rovdyrtap og erstatning?

– Etter at «Tingvollulven» var her i 92, forsvant 20 lam. Da jervebestanden økte på 90-tallet økte også sauetapet, men det var ganske greit å dokumentere og få erstatning da. Verst var tapene i åra 2003–2008. Før rovdyra kom var normaltapet mitt på tre prosent lam og to prosent voksne dyr. Eksempelvis var tapet i 2006 på 20 prosent voksne og 30 prosent lam. I mitt område har vi aldri hatt alveld eller flåttskader, så hva annet enn rovdyr kan da være årsaka til store tap? I 2008 skjerpet DN inn kravene til dokumentert tap, og etter dette ble det virkelig ille. Jeg fikk litt erstatning i 2010, søkte i 2011 men manglet dokumentasjon og fikk avslag. I fjor orket jeg ikke engang å søke.

-  Hvis dommen blir stående, hva betyr dette for sauenæringa?

– Mye! Fordi det vil føre til større erstatningsutbetalinger, som videre vil medføre at myndighetene vil få ned tapene og dermed gjøre en innsats for å redusere rovdyrbestanden, som i dag er unødvendig stor. Ikke minst i Trollheimen som er prioritert beiteområde der det ikke skal være yngling av jerv, noe det fortsatt er.

- Hva er verst; at husdyra blir rovdyrmat, eller å bli mistrodd og ikke få erstatning?

– Å se at husdyra sine blir skadet og drept av rovdyr er ille nok psykisk, om en ikke skal få en ekstra økonomisk belastning på toppen av det hele!

- Er problemet snudd på hodet, har staten nå fått samme problemet som sauebønder har slitt med i forhold til bevisføring i slike saker?

– Ja! Og dette vil kreve et samarbeid mellom blant andre SNO, Mattilsynet og Miljødirektoratet (tidligere DN, red.anm.). De må forsikre seg om at dyra som slippes er friske, for hvis dyra i utgangspunktet ikke er levedyktige, så skal man heller ikke ha erstatning. Og de må finne ut hva annet enn rovdyr som har forårsaket tapet.