– Vi trenger rovdyra for å holde på balansen i naturen. Det sier fylkesleder Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal.

- Naturvernforbundet runder 100 år i år. Hva er hovedgeskjeften til organisasjonen?

– Vi er landets eldste og ledende natur- og miljøvernorganisasjon. Gjennom samtlige hundre år har vi engasjert oss for å få på plass nasjonalparker og vern av store areal. Det gikk femti år før vi fikk Rondane nasjonalpark på plass. Vi har vært flinke til å bidra av vern av store fjellområder. Nå ønsker vi å engasjere oss mer når det gjelder skjærgarder og produktiv skog. Her i fylket er det til nå vernet store områder på Tjelle/Barstein i Nesset.

– Er du fornøyd med det dere har oppnådd gjennom de første hundre åra?

– Det er åpenbart at vi har gjort en forskjell. Vårt engasjement har bidratt til å dempe utbyggingen av vassdrag. Synes det er leit at noen forsøker å få tillatelse til å bygge småkraftverk i vernet vassdrag.

Gaupebestanden øker, mens hjortestammen og rådyrstammen har minket kraftig i store deler av regionen vår. I tillegg byr andre rovdyr på store problemer for de som fortsatt satser på sauenæringa. Forstår du frustrasjonen som grunneiere, jegere og sauebønder føler på?

– Har ingen problemer med å forstå frustrasjonen, men dette er prisen vi må betale for å kunne spise kjøtt. For tretti år siden var det knapt store rovdyr i vårt område. Det er bra for naturen at de er kommet. Det at gaupa holder rådyr og hjortebestanden nede er positivt for andre arter. Norsk natur er ikke innrettet på en stor bestand av verken rådyr eller hjort. De brune dyra spiser mye blåbærlyng. Vi som går mye ute i naturen ser at skogen er i ferd med å endre seg. Det finnes knapt rogn, osp og selje igjen mange steder. Mindre blåbærlyng betyr magrere tider for skogsfuglene. Hjort har vi en viss styring med gjennom forvaltningen og kvotetildelinger, men rådyrstammen har vi lite kontroll på. Det vi ser i forhold til gaupa og andre rovdyr er at dette er en del av rammevilkårene i en verden der vi har naturen på deling.

- Det har i det siste vært fokus på hetsing av jegere som har skutt rovdyr gjennom lovlig jakt. Hva synes du om det?

– Det synes jeg lite om.

- Har du sjøl opplevd å bli hetset for ditt engasjement for rovdyras eksistens?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere. I Naturvernforbundet kommenterer vi ikke slik e hendelser.

- Har du anmeldt hets eller trusler mot deg?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere.

- Synes du dere er flinke nok til å kommunisere og fortelle hvorfor dere klager på kommunale vedtak som har med ferdsel og aktivitet i naturen å gjøre?

– Av og til kan det i forhold til kommunale forvaltning synes som om det ikke er kommunikasjon i det hele tatt. Vi får mange tilbakemeldinger – også fra landbruksnæringa – som forteller at de setter pris på den jobben Naturvernforbundet gjør. Vi ser ellers at det gjør noe med kommunal saksbehandling når det etableres lokallag av Naturvernforbundet. Det kan virke som om kommunale saksbehandlere tenker på hva vi vil mene om saka.

- Hvordan skal 100-årsjubileet markeres lokalt?

– Jeg mener jubileet markeres best med å invitere folk på tur og samarbeide om tiltak for naturen. Lokallagene legger ellers opp til egne arrangement. I august skal det være et stort arrangement på Vollasetra i Sunndal. Der skal vi gjennom fire dager drive med slått, turgåing og i tillegg få spennende besøk.

- Hvor mange lokallag er det i Møre og Romsdal?

– Vi har lokallag i Ørsta/Volda, Ålesund med omegn, Vestnes, Rauma, Molde, Kristiansund/Averøy og Tingvoll.

- Ledervervet i Naturvernforbundet er ubetalt. Hvor lenge har du vært fylkesleder i Møre og Romsdal?

– Jeg har vært fylkesleder i 12 år. Interessant men arbeidskrevende. Jeg fulgte med arbeidstimene i fjor. Kom opp i rundt et halvtårsverk.