Slokke brann og redde liv. Det er hva brannmansyrket var. Etter hvert er det også blitt å være skadestedsledere og nå skal de også rykke ut for å avvæpne kriminelle eller hindre at alvorlige voldsepisoder utarter. Sist var det brannvesenet i Høyanger som rykket ut til en episode der en mann stakk en annen med kniv. Brannsjef Arne Moen i Surnadal sier det frivillige brannvesenet i kommunen nå er utstyrt med stikksikre vester.

– Synes det er helt greit å skulle redde liv, men det er ikke ønskelig å skulle være politi, sier Moen.

Det er Direktoratet for sikkerhet og beredskap og politidirektoratet som er enig om å gjøre mer bruk av brannmenn til utrykningsoppdrag utover rein brann og redning. Nå skal de rykke ut til episoder med pågående livstruende vold (PLIVO). Oppdrag brannmennene ikke er særlig trent til å utføre. I motsetning til politiet som trener på det tre år på skole og jevnlig når de kommer ut i jobb, får det frivillige brannkorpset en dags opplæring i hvordan håndtere episoder med potensielt livsfarlige bevæpna personer.

– Vi er meget ubekvem med å kunne få slike oppdrag, men vi kommer jo til å utføre dem, sier Moen.

Kan være bra

Med tanke på Utøya-tragedien der brannvesenet blei nekta å komme fram før politiet hadde klarert området lå ungdommer og døde. Hadde den nye forskriften vært gjeldende da kunne kanskje flere ha vært reddet. Slik sett er Moen fornøyd med regelendringen. Å kunne komme til et katastrofeområde sammen med politi og ambulanse å bety en forskjell er bra, men ikke nødvendigvis å komme en time før politiet.

– 20 røslige karer med brannslokkere og stiger skal nok klare å holde voldsmenn i sjakk, men en vet jo aldri hva en møter, sier Moen.

Redde liv

Bakgrunnen for å gi stadig flere politioppgaver til brannvesenet er at de alltid er i beredskap og har kort utrykningstid. I motsetning til politiet som har en mye lenger utrykningstid fordi det ikke er sikkert de har vakt når alvoret oppstår. Brannvesenet er derfor pålagt å rykke ut til pågående vold i utvikling oppdrag Det vil si alvorlige hendelser med bevæpna kriminelle, der brannvesenets rolle først og fremst er å forebygge på stedet og hindre at noen eller noen flere kommer til skade i påvente av at politiet skal rekke å komme fram.

– Det er bra vi har et brannvesen som kan rykke ut og redde liv. Men det er ikke riktig å sende brannmenn først ut i denne typen farlige oppdrag, sier justispolitisk talskvinne Jenny Klinge i Sp.

Ikke politi

Det er ifølge brannvesenets oppfatning ikke meningen de skal rykke ut til slåsskamper som følge av helgefyll. Men med den pågående politireformen der ressursene ser ut til å forsvinne fra de grisgrendte strøk og inn til byene, kan det bare være snakk om tid før brannvesenet også får slike oppgaver.

– Det kan ikke bli slik at brannvesenet skal være nødt til å utføre politioppdrag ute i distriktene fordi politiet sentraliseres. Det tror jeg heller ikke Stortinget ønsker, sier Klinge.

Hvem betaler?

Så er det spørsmål om hvem som skal betale for at brannvesenet gjør politiets oppgave. I kjølvannet av høyangerepisoden har rådmannen i kommunen sendt regninga for utrykningen til politiet.

– Det blir en helt annen juridisk innsats å rykke ut til voldsepisoder, mener Moen.

PLIVO Kilde: politiet.no

PLIVO vil være retningsgivende for planlegging og gjennomføring av bestemte aksjoner der det utøves livstruende vold mot flere uskyldige personer. Den beskriver handlingsmønsteret når alle de tre nødetatene er til stede, men også hvordan innsatspersonell fra brann og helse skal handle i situasjoner hvis politiet ikke har ankommet stedet.

En PLIVO-aksjon defineres som en pågående situasjon hvor en eller flere gjerningspersoner utøver livstruende vold med våpen/farlige gjenstander mot flere uskyldige personer, og hvor politiet skal gå i direkte innsats for å nøytralisere gjerningspersonen/gjerningspersonene for å redde liv og begrense skade. Brann og helse skal aktivt bistå med livreddende tiltak.