Dette sier Surnadal næringsforening i en høringsuttale til Møre og Romsdal fylkeskommunens forslag om å samle skoletilbud ved færre skoler. For Surnadal sitt vedkommende betyr det blant annet bortfall av elektrolinja.

Surnadal næringsforening sier i sin uttale at en redusering av valgmulighetene ved Surnadal videregående skole vil på sikt utgjøre en dramatisk trussel for bredden i næringslivet.

Næringsforeningen ser også en svakhet i høringsdokumentet til fylkeskommunen. Vurderingen av farmtidig elevtall tar ikke hensyn til nye elever med både ungdomsrett og voksenrett som kommer for fullt i Surnadal og nabokommunene gjennom satsingen på mottak av flyktninger.

- Det vil derfor være stor grunn til å tro at nedgangen i elevtallet ikke blir i den utstrekning som statistikken legger til grunn, sier leder Stig Sæter i Surnadal næringsforening.

Les hele høringsuttalen nedenfor:

Høringsuttale om framtidig tilbudsstruktur for videregående opplæring i Møre og Romsdal

Styret i Surnadal Næringsforening har vurdert høringsdokumentet fra Møre og Romsdal fylkeskommune om den framtidige tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Møre og Romsdal. Styret sin uttale gjelder høringsdokumentets forslag og vurderinger knyttet til tilbud ved Surnadal videregående skole. Styrets uttale, generell del:

1. Høringsdokumentet legger til grunn at elever ved Sunndal og Surnadal vgs vil velge det samme linjetilbudet i nabokommunen dersom tilbudet blir lagt ned ved egen skole. All erfaring så langt viser at dette ikke vil skje. Elevene i begge kommunene velger i veldig stor grad et lokalt linjetilbud. Dette både ut fra reisetid, et svakt utbygd kollektivtilbud og det faktum at det i dag er lite interaksjon mellom, og fellesarenaer for, ungdom fra de to skolenes naturlige rekrutteringsarenaer. En reduksjon i bredden på linjetilbudet, vil med andre ord redusere lokal kompetanse på dette området.

Surnadal har et bredt og variert næringsliv. En redusering av valgmulighetene ved Surnadal videregående skole vil med bakgrunn i avsnittet ovenfor, på sikt utgjøre en dramatisk trussel for denne bredden i næringslivet. En redusering av tjenestetilbudet vil dermed også være et brudd på Møre og Romsdal fylke sin egen målsetning nr.4, om at flest mulig av Vg1-elevene skal ha mulighet til å bo hjemme.

2. Nedgang i elevtall kommende år er en utfordring. Høringsdokumentet legger til grunn en elevtallsutvikling basert på elever med «ungdomsrett». Dersom en tar med elever med «voksenrett» i tillegg, endres dette bildet. Først i 2014/2015 startet Surnadal å ta imot flyktninger. På 2 år har Voksenopplæringa i kommunen vokst til å bli kommunens nest største skole/grunnskole. En vesentlig andel av disse vil søke seg et tilbud på den videregående skolen. Skal næringslivet i Surnadal kunne gjøre seg nytte av denne «nye» arbeidskrafta, må disse finne seg et tilbud på den videregående skolen i Surnadal. Dette er mennesker uten røtter i Surnadal, og må de reise bort for å ta videregående utdannelse, er de i praksis tapt for næringslivet i Surnadal.

Statistikken i høringsdokumentet tar ikke opp i seg denne utviklingen av nye elever med både ungdomsrett og voksenrett som kommer for fullt i Surnadal og nabokommunene gjennom satsingen på mottak av flykninger. Det vil derfor være stor grunn til å tro at nedgangen i elevtallet ikke blir i den utstrekning som statistikken legger til grunn.

3. Surnadal har et sterkt og verdiskapende næringsliv i positiv utvikling som etterspør arbeidskraft med matchende kompetanse. Hjørnesteinsbedriftene Pipelife Norge, Amfi Drift og MøreTre kunne alle vise til rekordtall i 2015. Dette er sterke og framtidsrettede næringsaktører som er avhengig av tilgang på kvalifisert arbeidskraft for en videre positiv utvikling. Den videregående skolen er sentral leverandører av arbeidskraft til et næringsliv i positiv utvikling. Høringsdokumentet synes i liten grad å vektlegge dette perspektivet.

Tilbudsstrukturen skal i følge utdanningsutvalget i sak DU 6-14 vurderes på grunnlag av 22 opplista målsetninger. Slik tilbudsstrukturen er vurdert i høringsnotatet er dette et direkte brudd på flere av disse målsetningene, blant annet yrkesfagtilbudene skal samsvare med næringslivets og offentlig sektor sine behov for faglært arbeidskraft lokalt.

4. Indre Nordmøre ligger etter resten av fylket, og etter gjennomsnittet i nasjonen for øvrig når det gjelder andel innbyggere med høyere utdanning.

En redusering i tilbudsstrukturen for videregående opplæring på Indre Nordmøre vil være med å forsterke denne skjevheten. En slik styrt negativ utvikling på Indre Nordmøre kan ikke Møre og Romsdal fylkeskommune tillate seg.

Styrets uttale, knyttet til forslag om konkrete strukturendringer og linjetilbud:

Med den veg- og ferjestrukturen som legger grunnlaget for hvor lenge den enkelte bruker av tid for å komme seg til nærmeste videregående skole, er det for Surnadalsregionen av avgjørende betydning at Surnadal Videregående skole har

 tilbud innen studiespesialisering med tilstrekkelige ressurser for god fagbredde

 elektrofag som blir videreført som tilbud ved skolen, med automasjon som påbygging

Med utgangspunkt i de utfordringer lokalt næringsliv har knyttet til behov for økt digitalisering o g robotisering, har næringslivet i Surnadal og omegn i en årrekke arbeidet for å motivere Surnadal Videregående Skole til å satse i retning elektro/automasjon. Det har vært gjort i direkte dialog med skolen, med skoleeier, samt sammen med kommuneledelsen i Surnadal/ Rindal og Halsa.

En flytting av elektro- og automasjonstilbudet til en annen videregående skole, vil kunne bidra til å slå føttene under et næringsliv i Surnadalsregionen som er i positiv utvikling. Det vil være sterkt beklagelig å rive ned et godt fungerende samarbeid mellom skole og næringsliv. Næringslivet lokalt og Surnadal videregående skole har samarbeidet godt, og er klar til å mobilisere for å møte de utfordringer man står ovenfor med den digitale revolusjonen.

Surnadal, 29.9.2016

For Surnadal Næringsforening

Stig Sæter