Eivind Hasle har ikke noe forhold til det religiøse budskapet i jula. Hasle er mer opptatt av all ufred i verden med religiøst bakteppe. Agnostikeren ser på jula som ei tid for samvær, refleksjon og meditasjon.

Eivind Hasle er født på Løkken. Har jobbet mye av sitt voksne liv i Møre og Romsdal som lærer og fylkesbyråkrat og har også vært politiker for SV, blant annet to perioder i Surnadal der han også var varaordfører i to år. Hasle er agnostiker og har et avslappet forhold til den religiøse julehøgtida. Likevel kan han godt gå i kirka i jula. Da for å reflektere og meditere. Ikke ville han gjort som sine partikolleger i Molde bystyre heller, reist seg og gått da det skulle synges «Deilig er jorda» som avslutning på møtet. Det mener agnostikeren var noe stort tull.

– Men, når vi synger setningen «Deilig er jorda», har den en bismak akkurat nå. For en kan ikke si jorda er så deilig med alt det som skjer i Syria og Midtøsten, sier Eivind Hasle.

Hasle er oppvokst i gruvesamfunnet på Løkken. Der kom han tidlig i kontakt med avholdsbevegelsen og har seinere vært aktiv i den. Faren var rektor og Hasle studerte sjøl til lærer med hovedfag fra Universitetet i Trondheim. Oppvokst i et gruvesamfunn med klasseskille på 50-tallet blei Hasle vekt for de sosialistiske ideer og blei etter hvert politiker for SV. Hasle husker han var på forelesning i Oslo med marxisten og miljøaktivisten Rudi Dutschke i 1968. Dutschke regnes som den fremste representanten for 68-bevegelsen i Tyskland og seinere en av grunnleggerne av De grønne. Dutschke mente blant annet at Jesus Kristus var en av historiens mest framtredende revolusjonære.

– Jeg regner meg som 68-er, sier Hasle.

Kjærlighetsbudskapet er framtredende for de kristne i jula. Jesusbarnet fødes og verden frelses. Dette betyr ikke så mye for agnostikeren Hasle. Han har et avslappet forhold til religion, men vil ikke gå så langt som å si at religion er folketro på linje med Asbjørnsens og Moes eventyr. Hasle ser likevel med gru på all den vold som er utøvd og som utøves i guds navn historisk og i dag, dette uansett hvilken religion volden har sitt utspring fra. Derfor er det med stor uro han ser på all elendighet og krig i Midtøsten. Hasle tror de som spår at om en ny internasjonal storkrig skulle komme vil den starte med utgangspunkt i konfliktene i Midtøsten. Syria er i dag ei slagmark med 100.000-vis av ofre. Mange flykter til Europa, sammen med flyktninger fra andre kriger i Midtøsten som Afghanistan og Kurdistan.

– Midtøsten er en kruttønne. Men jeg er også bekymret for hva som kan skje i Europa med alle de tusenvis av flyktningene som kommer. Spesielt med tanke på at Hellas og Italia som tar imot de aller fleste, er land i nød sjøl, sier Hasle.

– Midtøsten er kristendommens og islams vugge. To verdensreligioner som i utgangspunktet taler et kjærlighetsbudskap. Hvorfor tror du det da er så vanskelig å holde fred i Midtøsten?

– Fordi det er snakk om materialisme som olje, landegrenser og økonomi. Da drukner kjærlighetsbudskapet, og jeg er nå ikke så sikker på om kjærlighetsbudskapet er så sterkt i religion, sier Hasle.

Da Hasle studerte ved Universitetet dro han ett år til Newcastle og var norsklærer ved universitetet der. Det er ei tid han minnes med glede, og spesielt jula det året. Alle de internasjonale studentene som blei værende i England feiret jul sammen i et herskapshus i Lake District. Det var tre europeere og resten var fra samveldeland rundt om i verden. En stor gjeng ungdommer med ulik kultur og religion. De fikk lynkurs i engelske julesanger og blei invitert til å synge ved gudstjenester og til konserter. Sjøl om de kom fra ulike verdener husker Hasle de hadde mye til felles og de hadde ei veldig hyggelig jul sammen.

– Det er den mest interessante jula jeg har hatt og en jeg husker spesielt godt og med stor glede, sier Hasle.

I sin tid som student og lærer har Hasle hatt gleden av å få reise rundt i ulike verdensdeler på studieturer. Til Kenya og Tanzania kom Hasle på et Noradstipend for å se på skoler og skolevesen. Det var på den tida de to afrikanske landene var hovedmottakere av norsk u-hjelp. Kenya var kapitalistisk styrt og hadde store problem med stammekriger, mens Tanzania var sosialistisk styrt og prøvde å bygge bru over stammefeidene. Turen gikk seinere til Sri Lanka og India der han på Sri Lanka fikk grundig innføring i buddhismen og fikk med en buddhistisk katekisme heim. Som leder for en utvekslingsordning for lærere til Dacorta i Midtvesten i USA fikk han oppleve hvilken innflytelse skandinavene har hatt i den delen av Amerika og har med interesse sett det politiske skiftet som har skjedd der fra radikalisme med visepresident Walter Mondale og til i dag å være mye mer konservativ.

– Det er med uro jeg ser på valget av Trump som president i USA og de ministre han velger for å styre i utenrikspolitikken, sier Hasle.

Sosialisten ser derimot med forventning på den allianse som ser ut til å bli dannet mellom Russland, Tyrkia og Iran med tanke på å løse konflikten i Syria. Hasle har større tro på at denne treenigheten kan få til en fredelig løsning enn det vesten er i stand til. Hasle mener vesten forspiller sine sjanser og bidrar til mer konflikt ved å satse på bombing og å støtte radikale opposisjonelle krefter.

– Vesten har egentlig skylden for mange av konfliktene i Midtøsten med de grensedragninger de i sin tid gjorde der nede. Det samme er tilfelle med Afrika også. Der satt vestlige makter i Berlin i 1985 og tegnet streker på kartet uten en eneste afrikaner til stede, sier Hasle.

Mye kretser om krig og fred når jula ringes inn. Og Midtøsten står sentralt. Jesus blei født i en stall i Betlehem i Judea. Jesusbarnet måtte føres i sikkerhet straks etter fødselen fordi palestinere og romere ville drepe ham fordi han var spådd å bli en ny stor Konge. Da de fikk fatt i ham blei han hengt på et kors i Jerusalem. Freden har ennå ikke senket seg i Midtøsten. Millionvis av mennesker er på flukt. Noen tusener av disse kommer til Norge. Mange av dem får bli, men på langt nær alle. Hasle mener norsk flyktningepolitikk er for lite raus i så henseende. Han minner om at vi i Skandinavia bor øverst i Holmenkollåsen sett i et verdensperspektiv. Vi har det godt og en del av oss kan se ut til å tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss sjøl. Og glemt er vår egen store krise, da tusenvis av nordmenn dro som flyktninger til Sverige under andre verdenskrig. Sverige sløyfet sin grensekontroll og tok imot 70.000 finske barn samt norske flyktninger.

– Som statsminister i Sverige ville nok også jeg gjort alt i min makt for å kunne være nøytral under andre verdenskrig. Men en skal likevel ikke glemme alt det svenskene gjorde for flyktninger under og etter krigen, sier Hasle.

Mye opptar Hasle. Akkurat nå er det som skjer ute i verden noe som opptar ham mye fordi det har stor påvirkning også her heime. Ikke bare med at det kommer flyktninger, men også det at tilsynelatende velfungerende norske ungdommer drar til Midtøsten og vier seg til IS og ekstremisme. Dette mener Hasle bør få innvirkning på hvordan det norske samfunn integrerer flyktninger og sosialiserer ungdom. Han peker på at norske fengsler er fulle av ungdommer som mislykkes på skolen og faller utenfor og tiltrekkes av ødeleggende krefter. Noe han mener er skadelig for oss alle om vi ikke finner ut hvordan vi skal motvirke det.

– Det er et skummelt utviklingstrekk når tilsynelatende velfungerende ungdom fra Vestlige land blir tiltrukket av ekstreme holdninger og IS, sier Hasle.

Denne jula skal Hasle tilbringe i Trondheim med samboeren Marit. De har begge slekt der. Det blir nok en edruelig feiring på mange måter. Hasle er avholdsmann og ikke materialist. Jula er for ham en pause som brukes til refleksjon og samvær med de han er glad i. Med det i tankene at jula skal være en familiehøgtid er Hasle skremt av den kraftige økningen i alkoholinntak som skjer i jula. I desember dobles alkoholomsetningen i forhold til ellers i året. For mange blir det en tragedie i stedet for en fest. Da kommer i hvert fall budskapet om jesusbarnet i skyggen av begivenhetene. Sjøl om det kristne julebudskapet ikke er det som betyr noe for Hasle.

– Min jul har ikke noe med religion å gjøre. Vi får leve fornuftig her å nå slik vi kjenner livet på jorda. Det som skjer etter at vi er døde er det ingen som vet noe om, sier Hasle.