- Det skulle vel egentlig vært “tacorester” siden det er lørdag, men det hørtes så trist ut, mente utstiller Ståle Gerhardsen, som denne måneden stiller ut sine bilder i Galleri Barbara.
Det er Sunndal Kunstlag som er vertskap for utstillingen, og leder Berit Megård fikk æren av å åpne lørdagens arrangement.
- Dette er en fin dag for å være ute, men det er også en fin dag for å være inne og nyte litt god mat, kunst og jazz. Dette er den første av fire utstillinger vi arrangerer i år, og vi er glade for å kunne fortsette samarbeidet med Jazzklubben, kulturetaten og Trædalsstuene.
Jo Inge Nes fikk oppgaven med å lede den sceniske seansen, og hadde tydelig gjort hjemmeleksa si når det gjaldt merittene til både kunstner Ståle Gerhardsen og musikerne i Nils Olav Johansen Trio.
-Ståle Gerhardsen er både grafisk designer, illustratør, kunstner og musiker. Og jammen har han ikke gitt ut bok også! Denne mannen har en sterk uttrykkstrang som har ført til at han uredd prøver ut ulike former. Mange liker å plassere folk i bås, men det er ikke lett med denne fyren. Han sier imidlertid han vil leke med publikum.
Og leke, det greier Gerhardsen fint. Konseptet Fredagstaco er blitt Gerhardsens merke på utstillingen sin fordi den, i likhet med et tacobord byr på mange små skåler med ulike ting, så kan folk ta med eller sette sammen det de selv liker. Og en liten vandring gjennom Galleri Barbara er alt som skal til for å skjønne hva han mener. Gerhardsens kunst er variert, men om det er en fellesnevner, er det at bildene er lekne. Her er det enkle bilder der nakne streker antyder, heller enn utbroderer, side om side med fargesterke, maksimalistiske eksplosjoner. Det barnslig lekne er hele veien ispedd et voksent alvor og en styrke og energi som nesten kravler på lerretet. Den som ikke finner et eller annet han/hun liker i denne utstillingen, har ikke brukt øynene!
Lørdagens konsept, der Gerhardsen skulle male et bilde til musikken Nils Olav Johansen Trio spilte, passer begge aktørene midt i blinken. Gerhardsens eksplosive og boblende energi trekker publikum med inn i hans opplevelse av musikken og gir en spennende, flerdimensjonal opplevelse. Når hans siste ord til musikerne før de starter, er «Jeg håper dere spiller noe fint!», treffer han dessuten spikeren på hodet. For er det noe Nils Olav Johansen og hans medmusikanter er fullt kapable til å gjøre, er det nettopp å spille noe fint. Fra første akkord, er det drømmende toner som siver ut i det fullsatte galleriet, mens Gerhardsens pensler danser over lerretet i en koreografi ikke en gang han selv kjenner slutten på. Sansene slites nesten mellom alt som skjer. Hørselen vil stenge ute både syn og lukt, for komplett å hengi seg til tonene som maler sine egne bilder på netthinnene, mens synet ikke vil gå glipp av det som skjer på det store lerretet. Og luktesansen trekkes bestemt mot buffeten, der Reidar Holmestrand serverer både taco-tapas og kaffe med kaker.
Det er fantastisk å se at kulturhuset brukes på denne måten, at det leveres kunstopplevelser på et slikt nivå og at det gjøres til en komplett opplevelse for sansene. Det er også gledelig at publikum kjenner sin besøkelsestid og fyller foajeen, som her viser at den er en utmerket arena for arrangement der en serverer full pakke! Det er bare å glede seg til neste arrangement!