Det brer seg i folket i Sunndal. Et ønske om å holde det ryddig og fint i nærområdet. Tidlig og seint er de ute; «søppelplukkerne», som de kaller seg. En pose her, en sekk der. Plast, papir, gammelt rusk og rask.

De blir stadig flere. Smitteeffekten er stor.

I ei egen gruppe på Facebook forteller de om og viser fram «dagens fangst».

Ester Sveen er en av de ivrige, hun har plukket flere sekker fulle av søppel og forteller at hun både har fått takk og klemmer fra folk som har oppdaget hva hun driver med.

«Dagens fangst på Håsøran», skriver Tony Roger Aaker, vedlagt et bilde av sekker fulle av plast. «Mye igjen, løp og plukk», oppfordrer han.

Maritha Ingebrigtsen Ødegård forteller på sida at hun tok med tre barn på konkurranse i helga: Om å gjort å fylle søppelsekken først. Belønning var vafler. Og de ivrige ungene var ikke vanskelige å be. De gikk helhjertet inn for oppgaven – og vant.

Tre hundre

– Jeg har holdt på slik i mange år; gått og plukket boss på dette viset, forteller Kjellrun Mæhle.

– Dette med «Søppelplukkerne i Sunndalen» begynte vel for en fjorten dagers tid siden, da jeg kom over en pose med flere flasker øl og Asti like ved ungdomsskolen. Jeg la ut bilde på Facebook, og etterpå så har det vel egentlig bare balla på seg, sier hun. Mandag var det nesten tre hundre medlemmer i Facebook-gruppa, og stadig flere kommer til. Mange er aktive.

På spørsmål om hvorfor dette har blitt så viktig for henne, svarer Kjellrun at hun ofte er ute og går tur. Hun har to hunder som skal luftes flere ganger daglig. På turene begynte hun å legge merke til alt som flyter rundt og forsøpler nærmiljøet. Papir. Plast. Jernskrot. Brøytestikker. Annet rusk og rask.

Hun har også tidligere forsøkt å få med seg flere på å rydde. For noen år siden inviterte hun til dugnad i Fagerhaugene. Mange trykte «liker» på Facebook. Men bare én person kom for å gjøre en innsats. Derfor gleder hun seg nå over engasjementet som ser ut til å våkne hos mange.

– Nylig så jeg også bilder av den hvalen i Bergen; den som hadde fullt av plastposer i magen og måtte avlives. Den brente seg inn i hodet mitt, en skikkelig tankevekker. Og så tenker jeg at alle monner drar. Sjøl det lille jeg kan bidra med.

Mæhle forteller at også dattera i Danmark og broren i Lillestrøm har begynt å plukke søppel, på samme vis som Kjellrun.

– Så dette ser ut til å bre om seg, smiler hun.

Driva treffer henne på Sande, hvor hun bor, og ofte er ute og lufter hundene i nærområdet. Skolevegen, Oreimene, Fagerhaugene. Hun bøyer seg ned og plukker opp et papirark, noe plastrusk.

– Det er mest plast. Og jeg tenker også at det er det det er viktigst å få bort, sier hun, og putter avfallet ned i søppeldunken. Den begynner å bli full. Kjellrun håper den tømmes snart.

Tok med barna

Blant dem som har fått blod på tann og den siste tida har vært ute jevnlig for å samle søppel, er Synnøve Neergaard. Hun forteller til Driva at det i grunnen startet med at Sunndal kommune innførte sin nye renovasjonsordning, blant annet med henting av avfall bare annenhver uke. For at dunken ikke skulle bli altfor full mellom hentingene, begynte familien å sortere søpla bedre. På Facebook kom Synnøve over et innlegg fra Kjellrun, med et bilde som viste hvor mye søppel hun hadde plukket da hun lufta hundene sine. Da dattera Mali på seks år samme dag kom heim fra skolen med spørsmålet: «Mamma, veit du at plasten vi kaster fra oss i naturen ligger i over hundre år?», satte de seg ned og tok en prat.

– Jeg viste henne bildet til Kjellrun, og spurte om hun ville bli med ut og plukke opp søppel og plast, forteller Synnøve.

Det ville Mali. Og tremenning Tuva og familien hennes ville også være med.

– Så da trasket vi iveg, fem voksne og fem barn, og fant mye søppel på kort tid, nikker hun.

– Jeg tenkte at dette her hjelper ungene til å forstå hvorfor vi ikke skal kaste fra oss søppel ute; at det ikke forsvinner igjen hvis ikke noen plukker det opp, forklarer Synnøve.

– Og så blir det jo så mye finere uten søppel overalt!

Det har blitt flere turer ut for å plukke søppel etter den første runden. Synnøve forteller at hun var på jobbreise i helga, men nesten har gledet seg til å komme heim igjen for å plukke søppel. På Facebook røper hun at hun har funnet seg en plass med skikkelig mye søppel – som formelig skriker etter å bli ryddet.

Tankevekker

– De har vært så flinke! Foreldre, barn, barnehager ... Så mange har vært ute og plukket boss, sier Mæhle entusiastisk.

– Jeg synes det er kjempeartig å se!

Nylig fikk Kjellrun høre fra sønnen at hun burde ta seg en tur og se hvordan det ser ut nede i ei skråning på Balsneset. Det gjorde hun før helga. Bildene har hun delt på Facebook. De viser knuste vindusruter, brukte bilbatterier, gamle dekk. Frasegslengt i naturen.

– Det er miljøkriminalitet, sier hun. Bilbatterier inneholder miljøgifter, og det er ulovlig å kaste dem i naturen. Gjennom Driva vil hun gjerne utfordre noen til å rydde opp. Samtidig håper hun at enda flere skal bli «smittet» av ønsket om å rydde opp rundt seg. Hun oppfordrer alle om å ta med seg en pose og gjøre en liten innsats. Kan hende blir du overrasket over hvor mye du finner.

– Det er nok søppel til alle!, lover Kjellrun.