– Det tok vel litt av, humrer fem damer kledd i tidsriktige antrekk, samlet rundt et bord i foajeen ved kulturhuset. Latteren sitter løst og stemningen er god.

Rundt dem er det 70-tallets fargesterke palett som dominerer. Grønn strietapet bak en brunstripete sofa. En seng med oransje laken og storblomstrete dynetrekk i samme fargeskala. Flagrende brudekjoler, en stram herredress med lange skjortesnipper, flotte tresmykker, en knallrød Svithun dokkevogn, Lotus-mønstrete kasseroller, en velbrukt Colargol-bamse, LP-plater og "Familien". Det er mye å se, mye å oppdage.

Den siste tida har de stått på tidlig og seint for å skape ei utstilling som skal bringe minnene fram hos folk, Solveig Flaa, Gudrun Mandal, Tove Røsdal og Jorunn Silseth, sammen med Kjersti Ramsøy-Halle og Siv-Grete Sponås i kulturtjenesten.

– Vi har vel forsøkt å lage til en leilighet, slik den kunne vært på 70-tallet, med kjøkken, stue og soverom, forklarer Flaa, og ser seg rundt.

– Vi har leita fram mye som vi sjøl har tatt vare på. Denne jakka kjøpte jeg for eksempel til sønnen min i London i 1977, forteller hun, og peker på ei fin brun skinnjakke i barnestørrelse, med mønster og pelskanter. Den grønne tapeten fant hun på loftet. Brudekjolen hennes er også en del av utstillinga.

– Vi har også fått låne en del av andre. Vi har vært fra Flatvad til Ålvundfjord, ja – helt til Gyl, faktisk, for å hente fram disse skattene, ler damene. Det kan synes som om prosessen fram mot den ferdige utstillinga også har vært en stor glede.

– Dette ble mye større enn jeg hadde sett for meg, og mye artigere, sier Ramsøy-Halle.

– Vi har vært i 70-tallsbobla!

– Å, dette her kjenner vi oss igjen i, vet du, sier Liv Solemdal og Grete Lene Serikstad. De har tatt turen fra Tingvoll til Sunndal denne kvelden for å oppleve Ketil Bjørnstad i Hovshall. På veg dit har de snublet over utstillinga som bringer mange minner fram hos begge.

– Jeg hadde slike støvletter, ler Liv, og peker på et par svarte snørestøvletter.

– Men mine var hvite. De gikk til kneet.

– 70-tallet var liksom vårt tiår, det, sier Liv.

– Det var jo da livet begynte, nikker Grete Lene.

– Se, hvor fargerike vi var! Vi var ikke redde for å bruke farger den gangen, sier Lise Karin Meisal.

– Jeg hadde turkis buksedress med gul pologenser under, minnes Haldis Tøfte.

– Det er mange gode minner fra 70-tallet, nikker de.

– Det er akkurat det vi har håpet å gjøre med utstillinga, sier Solveig, Gudrun og Tove.

– Vekke minner hos folk, og få fram historiene. Det er viktig at de blir fortalt til andre som kanskje ikke var der og opplevde det sjøl.

Sjøl er de alle tre født på 50-tallet. Og 70-tallet var et viktig tiår for dem. År som formet dem.

– Det var det tiåret jeg utdannet meg. Stiftet familie, etablerte meg. Politikk var også veldig viktig for meg, sier Gudrun, og forteller om et sterkt engasjement som våknet på 70-tallet. Hun drar opp buksebeinet for å vise fram strømpene. Jo da, de er røde. I dag også.

– Den som opplevde 70-tallet ble aldri den samme etterpå, sa kultursjef Ole Magne Ansnes da han åpnet utstillinga torsdag kveld. Sjøl gikk han inn i tiåret som 12-åring, som skigåer, fortalte han. Og kom ut igjen som gitarist, militærnekter og meieriarbeider. "Frihetens år", sier Bjørnstad om 70-tallet. Det kjenner Ansnes seg godt igjen i.

Utstillinga blir å finne i foajeen hele vinterferien. Ta turen innom!