Fredag formiddag mottok landbruksorganisasjonene tilbudet fra staten, som var på bare en knapp tredel av kravet.
At regjeringa og landbruket har vært uenige om landbrukspolitikken er velkjent for de fleste. Men 25. april, natta før landbruket la fram sitt krav, vedtok Stortinget stortingsmeldingen for landbruket, grunnlaget for hvordan landbrukspolitikken skal utformes i åra framover.
Hovedpunktene gikk blant annet ut på at landbrukspolitikken skal bidra til et mangfoldig landbruk, og over tid tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre sammenliknbare grupper. Noe kravet fra jordbruket også tok utgangspunkt i – men som tilbudet fra regjeringa altså ikke gjenspeiler.
Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på 1,45 milliarder kroner tilsvarer en økning på 31 700 kroner per årsverk, noe som er 15.000 kroner mer enn for andre grupper.
Utgjør 24 kroner per husstand
Regjeringen fikk altså ikke gjennomslag for den landbrukspolitikken som er forsøkt ført de siste åra, Stortinget tok kontrollen og dikterte hva som skulle stå.
– Med tanke på det som altså ble vedtatt av Stortinget for knapt to uker siden, skjønner vi ikke hvorfor staten ikke kommer landbruket mer i møte nå, sier Sivert Mauset, leder i Surnadal bondelag.
For stikk i strid med det som ble vedtatt, utgjør statens tilbud til bøndene enda mindre enn det andre grupper får.
– Tilbudet utgjør 2,2 prosent inntektsvekst for landbruket, mot en generell inntektsvekst på 2,4 prosent for andre grupper, noe som står i sterk kontrast stil stortingsvedtaket, sier Mauset.
Han påpeker at gjennomsnittlig årsinntekt for bøndene i dag er 180 000 kroner lavere enn andre sammenliknbare grupper.
– I kravet la vi opp til ei takt på ti år på å tette inntektsgapet, noe vi ikke synes er spesielt mye forlangt. Kravet utgjør 24 kroner i året per husstand.
Tror ikke på forhandlinger
I kravet er det lagt opp til at mesteparten skal dekkes gjennom overføringer og ikke gjennom prisstigning. Mens det i statens tilbud er lagt opp til at storparten dekkes inn av prisstigning.
– Mye tyder nok på at det ikke blir forhandlinger i det hele tatt, mener leder i Rindal bondelag, Lars Jakob Løset, noe Mauset også er enig i.
– Stemningen på landsbasis er at det nok kan være vanskelig å komme i mål med dette ja, sier han.
I landbrukets krav er det også vektlagt at vestlandsjordbruket og det grasbaserte landbruket skal løftes. Her i fylket har denne utviklingen stått rolig.
– Men sjøl om staten sier de vil gjøre dette, er det så få kroner til dette at det vil ikke få noen effekt. Blant annet er det foreslått å ta bort beitetilskudd, sier Mauset.
Negative ringvirkninger
Konsekvensene dersom inntektsgapet ikke blir tettet, vil bli mindre investeringer i landbruket, som igjen får store konsekvenser for lokalsamfunnet.
– Dette vil spesielt påvirke de som enda ikke har bygd ut, eller bestemt seg for om de vil investere og bygge ut. Dersom de velger å ikke bygge ut, så vil det på sikt få negative ringvirkninger for hele lokalsamfunnet. Det handler altså ikke bare om inntekten til hver enkelt bonde, det rammer til sjuende og sist hele det lokale næringslivet.
Dersom det blir forhandlinger starter disse kommende uke, og avsluttes før 17. mai.
– Hvis det blir forhandlinger – og man skal komme fram til en fornuftig løsning, så må i alle fall de andre partiene på Stortinget gi signal om at de ikke aksepterer regjeringens omkamp om det som ble bestemt 25. april, mener de.