Salen i Bæverhall, samfunnshuset i Bæverdalen, ble fylt til siste stol lørdag, for rømmegrøten til Johanne Holten er viden kjent. Driva stikker innom allerede første timen det er åpent, og det er fulle bord og lang kø foran grøtkjelen, store og små, unge og eldre.

To år tidligere har styret i Bæverhall arrangert rømmegrøtdag, så dette er tredje året.

– De to siste åra har det nok vært 50–60 personer innom her når vi har hatt disse dagene, men denne gangen blir det nok atskillig mer, tror Frode Hågen Raaen i styret.

I tillegg til å gi litt inntekt til huset synes han dette er et viktig og sosialt treffsted for folk.

– Her treffes både bygdefolk og andre og slår av en prat.

Billig og godt

For en hundrelapp får folk rømmegrøt, spekemat, samt påfyll. I prisen inngår dessuten kaffe og kaffebrød etter middagen. Og folk skryter av maten og arrangementet.

– Dette er et kjempeopplegg! Sånn burde det vært hver helg, så hadde vi sluppet denne matlagingen heime på lørdagene, mener Hans Bævre.

Egentlig skulle han på motorsykkeltur i finværet, forteller han, men avlyste til fordel for Johannes rømmegrøt.

– Grøten er kjempegod, og det er spekematen også, fastslår han – og får støtte fra de andre ved bordet.

Penger til vedlikehold

Opphavet for denne rømmegrøtdagen er ekteparet Olav Jostein og Johanne Holten.

– Jeg er gift med så god en rømmegrøtkoker at vi måtte jo prøve å utnytte det på et vis, smiler Olav Jostein, som også er styreformann i Bæverhall.

Ryktet om den gode grøten har spredd seg. Og han er godt fornøyd med at dette har slått an og at det derfor kommer flere og flere for hvert år. For inntekten kommer godt med, alt overskuddet går til restaurering og vedlikehold av huset.

– Og det trengs, det er mye som skal vedlikeholdes her, fastslår han.

Jobber for bygda

Bæverhall-styret fungerer også som et grendastyre, det eneste styret grenda har.

– Der tar vi opp ting som angår bygda, og nå jobber vi blant annet med vegnavnet. Vegen her har ikke fått offentlig navn enda, og den skal naturligvis hete Bæverdalsvegen, så vi leverte inn en anke før valget. Det kom fram at dette har ligget 12 år i en skuff på kommunehuset, forteller Holten.

Han stusser over at Kartverket har begynt å bruke navn som «Bøverfjorden» på diverse kart.

– Til og med «Storbøverdalen» så jeg det sto på et kart, sier han.

Andre ting grendastyret har oppnådd er utbedring av vegen oppetter dalen i sin tid.

– Det endte med tre millioner fra Statens vegvesen og etter en del år fikk vi asfalt, forteller han.

Kokte 40 liter grøt

Men denne dagen er det altså rømmegrøt og spekemat det dreier seg om. Og det blir etter all sannsynlighet ikke siste året det inviteres til rømmegrøtdag i Bæverhall.

– Nei, så lenge Johanne koker grøt, så fortsetter vi med denne tradisjonen, lover styreformannen.

Melka er sponset av Jur og Kustell DA, mens spekematen er kjøpt. Grøten koker Johanne heime, og når vi spør henne hvordan hun går fram og hva som er hemmeligheten bak den gode grøten, forteller hun om prosessen og hvordan hun koker den, uten at undertegnede skal begi seg ut på å gjengi dette korrekt. I alle fall er det anselige mengder grøt hun har med seg til samfunnshuset.

– Denne gangen har jeg kokt av 7,5 kilo rømme og det ble rundt 40 liter med grøt, opplyser hun.

I det vi er i ferd med å avslutte samtalen kommer en av de yngre middagsgjestene og fyller opp tallerkenen sin igjen. Og på spørsmål om hvordan grøten smakte svarer Emil Sæterbø kort og greit:

– Kjempegodt!