Jøran Aafarli byttet til seg en Amazon i Hessdalen i fjor og kjørte den heim til Halsa, før han begynte så å restaurere bilen i desember. Utgangspunktet var elendig. Et prosjekt han egentlig startet på fordi de tidligere eierne ikke hadde noen tro på at det var «botvon» i bilen.

– Jeg fikk spørsmål som «skal du virkelig begynne med dette ja...?» Og det var egentlig et håpløst prosjekt å starte på, men jeg måtte jo bare gjøre det da de ikke trodde at jeg ville klare det, smiler han.

Og klarte det gjorde han naturligvis, sjøl om det står litt småplukk igjen. Men det har krevd utallige timer, dager, uker og måneder med arbeid. Blant annet måtte det en hel del sveising til, og han fant også fort ut at det var sju-åtte lag med lakk på den gamle klassikeren. Lakk og maling som var påført med både rull, kost og sprøyte, hvilket er synonymt med utallige timer med pussing.

– Ja, jeg pusset til gagns før den ble lakkert på ny i matt olivengrønn, samme farge som forsvaret bruker, forteller han. Noen detaljer er lakkert i sort matt.

Bilen har unektelig særpreg, og den er tidsriktig utsmykket med sånt som øyelokk og gangstercap, med mer. Innvendig har den skinnseter og akkurat rette lukta, og wunderbaumen henger naturligvis i sladrespeilet.

Byttet mot Nissan og moped

Bilen er nå EU-godkjent, noe han er godt fornøyd med når han tenker på utgangspunktet. Det eneste han mangler nå er nye dører, da disse har litt rust på innsida. Men det er ikke så mange fine Amazon–dører å oppdrive lenger. Det gjelder for øvrig for de fleste delene, det finnes ikke all verden lenger.

– Det blir fort dyre deler, så det er kostbart å få en slik bil «opp å gå». Man må ofte se nedover på Sørlandet for å finne brukbare brukte deler, men da baller det fort på seg prismessig med frakt og diverse. Felger av rett sort er også en kamp å få tak i. Men jeg er hele tida på jakt og sitter mye på Facebook og leter deler og utstyr, sier han.

Aafarli er nå rimelig godt fornøyd med den smekre Amazonen, som ble byttet mot en sjaber Nissan X-trail og en moped for knappe året siden.

– Volvoen overstiger nå X-trailens verdi mange ganger, fastslår han.

Hvor mange timer han har brukt på bilen det siste året har han ikke peiling på.

– Vi snakker vel flere måneder med effektivt arbeid. Det har vært litt sånn av og på helt siden desember. To små unger på ett og tre år og en hund tar også en del av tida, pluss at jeg har blitt skikkelig hekta på sjøaurefisket. Den største jeg har fått fra land til nå var på 5,22 kilo, forteller han, som en liten avsporing. Til daglig er han rensefiskansvarlig ved Salmar Korsneset.

Tidligere drev han også «Lapp Stereo», med montering og salg av bilstereo, men avviklet dette på grunn av tidsmangel.

Spinner på parketten

Han er dessuten glad i verkstedet sitt, der det tilbringes mang en stund med mangt et prosjekt. Amazonen har fått hedersplass inne i gymsalen. Ja, du leste riktig, i gymsalen.

– Sprek er den også, den spinner på parketten både i første og andre gir, men må gi seg når jeg legger inn tredje, ler Jøran.

Bakgrunnen for at bilen nå står i en gymsal er at Jøran kjøpte det gamle skolebygget i Betna i 2013, etter at grendeskolene i Halsa ble lagt ned til fordel for nyskolen. I nybygget her har han en tipp topp leilighet som er totalrenovert «etter de standard og krav som byfrua hadde», samt en fin garasje på 60 kvadrat.

– Nå går jeg i tøflene fra stua til garasjen, så det er fint, synes han.

Gammelbygget rommer blant annet den nevnte gymsalen, der svette barnesko er erstattet med dekk på stålfelg. Aafarli har laget portåpning i veggen, så nå er det altså Volvoen som trør parketten her.

En god, gammel B-20 trives overalt, også i gymsalen. Men den er naturligvis mest glad når den får sine regelmessige lufteturer etter vegen.

– Jeg var ute med den i regnvær for første gang torsdag da, forteller han.

Pusset opp gamle traktorer

Tidligere har Aafarli blant annet hatt en rekke traktorer og traktorprosjekt også, og forteller at han har restaurert seks traktorer til nå. Mest Ford og noe Massey.

Han bygget blant annet en traktor med tanke på bruk i traktorpulling. Denne hadde 285 hester ifølge papirene.

– Men utgangspunktet her også var dårlig. Jeg kjøpte den som ei rønne med motor og bygde blant annet på turbo, og satte på store dekk.

Men etter hvert ble det så mange traktorer at hans kjære samboer, Tone Angelica, nesten syntes det gikk for vidt.

– Da jeg hadde ni traktorer så sa ho stopp ho sjøl ja. Så nå har jeg ryddet litt og solgt unna det meste. Pulleren er også solgt, men jeg ser ikke bort ifra at det kommer en bedre en til gards snart...

For nå har han igjen bare en Ford 3000. Det frister imidlertid mest med enda en veteranbil.

– Jeg er på jakt etter en gammel Opel, alt fra Rekord og nedover. I alle fall ikke noe nyere.

– Skal du selge Amazonen da eller...?

– Vel, sånne 2-dørs 69-modeller med skivebremser foran vokser ikke akkurat på trær. Men alt er til salgs for nok penger...

Artikkelen er en del av temaet "Trafikk og motor" i Driva onsdag 18. oktober.