Både erfarne og potensielle nye fangstmenn tok turen da jaktutvalget i Surnadal Jeger- og Fiskerforening i samarbeid med ungdomsutvalget inviterte til innføringskurs i feller og fangst. Et 30-talls deltakere med en miks av både damer, menn og ungdom møtte opp ved Surnadal videregående skole denne torsdagskvelden, noe arrangørene er greit fornøyd med.

– Vi har lenge prøvd å få til et sånt kurs og nå fikk vi det endelig til. Og vi må vel si oss ganske godt fornøyd med deltakelsen, sjøl om jeg kanskje hadde ventet en enda større andel av ungdommer, sier leder i jaktutvalget, Anders Magne Ormset.

Hovedsakelig dreide dette kurset seg om villmink- og mårfangst. Ola Eirik Bolme fra Statens Naturoppsyn (SNO) viste bilder og tok for seg litt om regelverket for bruk av feller; hva som er godkjente felletyper, litt regler om oppsetting og tilsyn av fellene, med mer, mens Gudmund Fiske og Sigurd Strand viste bilder og fortalte litt om praktiske oppsetting av feller, med mer. Flere av kursdeltakerne delte også av egne erfaringer og nyttige tips.

Mange typer

Det finnes mange ulike typer slagfeller til mår, som Conibear 120, Conibear 160, Aasbøfella, Kania 2000, Syningfella, Haugenfella og Trapper 90, for å nevne noen. Slagfelle til fangst av mår og villmink skal ha en slagmekanisme som slår ovenfra og ned mot dyrets nakke, eller som med et sakseslag slår mot dyrets kranium/nakke.

– En ting som er viktig for mårfeller er å sette dem minst to meter over snødekt mark, slik at verken folk eller hunder rekker opp til dem, påpeker Bolme. – Mårfeller som plasseres mellom marknivå og opp til to meter skal bygges inn i større kasser, truter og liknende som sikrer at bare måren kan passere, eller de må påsettes en minst 30 cm lang inngangstunnel. Åpningen/inngangstunnelen skal ikke være større enn 90 millimeter i diameter, for å sikre at fellen ikke kan utløses av større dyr enn mår.

Fangstredskap som er utplassert skal ellers være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer. For fangstredskap som avliver viltet er det krav om tilsyn minst en gang i uka.

Terna hekker igjen

Bolme viste også bilder, både fra privat fangst og fra SNO sine fangstprosjekt, blant annet villminkfangst i landskapsvernområdet på Smøla. Spesialtrente hunder er viktige i dette arbeidet, de finner mink som gjemmer seg i terrenget, slik at SNO kan avlive dem, ofte etter en større gravejobb med spaden.

På Smøla har SNO fått med seg innbyggerne på minkfangstprosjektet, et prosjekt som støttes av Fylkesmannen. Minken er et mårdyr som forsyner seg meg egg og fugleunger, og den gjør rent bord i alle reir.

– Minkuttaket på Smøla har virket meget positivt på fuglelivet og hekkingen, blant annet for terna. Minken raider alle reir dit den kommer, sier Bolme. Han tror Smøla ganske snart kan være helt fritt for mink.

Minken - en uønsket art

Han fortalte også litt om villminkfangst i Lofoten, et område som er mer utfordrende enn Smøla. Dette blant annet fordi det er steinete og lettere for minken å stikke seg unna, samt at innbyggernes interesse for å delta i fangsten er mer lunken her enn det som tilfellet er på Smøla.

Arbeidet med å bekjempe minken langs norske kysten startet for alvor i 2011, da en handlingsplan mot mink ble lansert. Villminken er som kjent en uønsket art i norsk natur og er jaktbar hele året.

Sjøl har Bolme oppnådd gode resultat ved å sette minkfeller blant annet ved elver i Rindal.

– Og da er det viktig å huske på å berge fellene ved flomstore elver og isgang, jeg har sjøl mistet noen feller opp gjennom åra, smiler han.

Bolme fortalte ellers litt om ulike luktstoff, og hadde mange gode tips å dele, både for mår – og minkfangst. Blant annet er honning effektivt åte til både mink og mår.

– Prøving og feiling

Gudmund Fiske og Sigurd Strand viste bilder og snakket litt om hvor fellene bør settes og hvordan man gjør det ut ifra egne erfaringer. Begge har mange års erfaring i faget og tatt mye mår opp gjennom åra. Skinnprisen var også god i fjor kan de fortelle.

– Snittprisen for mårskinn lå vel på rundt 600 kroner i fjor, sier Strand.

Etter den teoretiske delen av kurset fikk deltakerne se på ulike feller – og prøve å spenne dem opp. Kursholderne hadde tatt med seg ulike typer både av feller og luktstoff som fungerer. Fiske hadde sågar med seg en nyfanget mår, som han brukte til å demonstrere hvordan fellene virket. Sjøl har Fiske utviklet en egnet kasse som fellene skal plasseres i.

– Disse er laget av avfallsdunker kjøpt på Europris til en pris av 150 kroner for tre stykker, og de fungerer utmerket, sier han.

– Det må litt prøving og feiling til for å se hva som fungerer best, legger Strand til.

Har feller til utlån

Både arrangører og flere av kursdeltakerne har erfart at skogsfuglbestanden tar seg opp der det drives fangst av mår, og flere oppfordres til å prøve seg på slik fangst.

Men også måren har territorium, så når en har fanget et mår så kan det ta en god stund før det dukker opp en ny mår i samme område. Likevel er dette både en spennende og lærerik aktivitet.

Alt i alt en trivelig kurskveld, der praten gikk livlig om både jakt og fangst. Leder i ungdomsutvalget, Mons Otnes, sørget dessuten for kaffe.

Anders Magne Ormset minner avslutningsvis om at dersom noen har lyst til å prøve seg på fellefangst, så har SJFF en del feller som kan lånes ut.

– Det er bare å ta kontakt med meg hvis noen er interessert, sier han.

For ordens skyld:

Man må være registrert i Jegerregisteret for å drive fangst.

Aldersgrensa er 16 år, med enkelte unntak: Det er 18 års aldersgrense for å fange gaupe og jerv. Fra det kalenderåret man fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan man imidlertid drive med fangst av villmink, mår, rype og kråkefugl i opplæringsøyemed, dersom man har samtykke fra foreldre eller foresatte. Vedkommende må i tillegg være under forsvarlig tilsyn av en person som er fylt 20 år.

Alle former for fangstaktivitet krever grunneiers tillatelse.

Les mer på miljødirektoratet.no og lovdata.no