Senterpartiet og Miljøpartiet legger fram forslag til strengere jordvern for Stortinget. I dag bygges det ned 6000 dekar årlig (840 fotballbaner). De to partiene sier i deres forslag at matjorda bør få et sterkere juridisk vern og større åpenhet rundt og mindre bruk av opsjoner om å bygge ned matjord. Møre og Romsdal Bondelag ber stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF) jobbe for et politisk flertall på Stortinget for dette.

– Matjorda er en livsviktig ressurs og vårt arvesølv til neste generasjon. Likevel behandler vi den som engangsbestikk og ikke som verdifullt sølvtøy, sier Oddvar Mikkelsen, leder i Møre og Romsdal Bondelag.

Steinar Reiten er helt på linje med Mikkelsen. Han viser til FN sitt klimapanel som mener at vi fra 2050 på grunn av klimaendringer risikerer å miste 50 prosent av det dyrkbare matarealet på verdensbasis. Dette samtidig som FN anslår at vi i 2050 er over ti milliarder mennesker i verden. Tre milliarder mennesker flere enn i dag. Veksten vil være størst i de folkerike landene som Kina og India og etterspørselen etter kjøtt vil øke drastisk. Sett i lys av dette brenner det i grunnen under føttene på norske politikere som er for å bygge ned den norske matjorda i den takt vi gjør i dag. Derfor mener Reiten og tror også det er flertall for det i Stortinget, en må sette et tak på nedbygging av norsk matjord til maks 4.000 dekar i året fra 2020.

– KrF kommer til å jobbe for at det skal bli flertall for dette. Og kommuner, folk flest og landbruk vil se det vil bli vanskeligere å bygge ned landbruksjord framover, sier Reiten.

Det merkes allerede en mer restriktiv holdning hos fylkesmennene til å nekte bygging av hensyn til jordvernet. I Surnadal er det to tilfeller der fylkesmannen har sagt nei og en settefylkesmann må avgjøre. Dette skyldes revisjonen av plan- og byggeloven i fjor, der jordvernet fikk en større plass. KrF sier kommuner og offentlige- og private utbyggere vil merke det strengere regime på jordvern i åra som kommer.

– Om fylkesmennene oppleves restriktive gjør de jobben sin og sørger for at regelverket blir fulgt, sier Reiten på generelt grunnlag.

Må kunne dyrke myr

KrF tror ikke det er realistisk å komme ned til null nedbygging av matjord. Men for å sikre at minst mulig matjord blir nedbygd jobber partiet for å innføre et gebyr på nedbygginga. Et gebyr som er så høyt at det virker preventivt. Og om det likevel blir nedbygd går gebyret inn i et fond som går til nydyrking. Og med tanke på nydyrking jobber partiet også mot et forslag om å forby nydyrking på myr. KrF er mot forbudet fordi det hindrer nydyrking i områder som ikke har annet enn myr å nydyrke på.

– Forbudet ønsker å sikre omdanning av co₂. KrF ønsker at grunne myrområder må kunne nydyrkes, mens dype myrområder som binder store mengder co₂ fredes, sier Reiten.

Takker Reiten

Bondelaget er veldig fornøyd med de signaler Reiten gir. For Bondelaget er Reiten og KrF viktig for å få gjennomslag for god landbrukspolitikk med den sittende regjeringa. Reiten sier også KrF har en jordbrukspolitikk som treffer godt overens med det jordbruket mener er fornuftig.

– At Reiten jobber med denne saken er bra, og om han mener det er flertall for dette på Stortinget er det veldig bra, sier leder Oddvar Mikkelsen i Møre og Romsdal Bondelag.