Resultatet av mandagens folkeavstemming kan ikke oppsummeres på annen måte enn et skikkelig skudd for baugen for kommunalministeren og regjeringens kommunereform. Noe har gått fundamentalt galt for de reformvennlige når så mange sier nei til et opplegg som skulle få oss med på å bygge «mer robuste kommuner.»

Halvparten av kommunene som hadde folkeavstemning mandag sa nei til sammenslåing. I mange kommuner var valgdeltakelsen svært lav. Spesielt i de kommunene som nærmest uansett utfall ville ha beholdt kommunesenteret sitt. Unntaket er Sunndal.

Når bare 32,8 prosent av innbyggerne i Surnadal har benyttet anledningen til å si hva de mener, kan det tyde på at det ikke er engasjement rundt reformen – eller et uttrykk for at innbyggerne er fornøyd med slik de har det. Jeg tror mest på den siste forklaringen.

Med en så lav valgdeltakelse som i Surnadal, er det grunn til å spørre hva rådet er verdt. Det man kan konkludere med at det er stor velvillighet i kommunen for å si ja til en kommune bestående av Surnadal, Rindal og Halsa. Det er ikke Surnadal det kommer til å stå på dersom den diskusjonen videreføres. Spørsmålet er hva Rindal vil og hva Halsa gjør. Svaret er ikke klart, men overraskelsen blir ikke særlig stor om de fleste i Rindal ønsker å stå alene eller snu kursen mot Trøndelag.

I Halsa har ikke muligheten for å slå seg sammen med Surnadal og Rindal skapt entusiasme. De fleste ønsker å slå seg sammen med Aure, Hemne og Snillfjord. Mange i Halsa ønsker også å fortsette livet i egen kommune, men jeg registrerer at døra til Surnadal og Rindal klokelig nok ikke er låst.

Den store lokale overraskelsen under mandagens folkeavstemming var det unisone svaret sunndalingene ga på spørsmålet om å slå seg sammen med Nesset. 77 prosent av sunndalingene som stemte ga klar beskjed om at de vil fortsette som egen kommune. Valgresultatet ga ikke det svaret ordfører Ståle Refstie ønsket seg. Sunndalsordføreren har brukt de kanalene han har hatt til rådighet for å fortelle sambygdingene sine hvorfor de burde si ja til Nesset. Han ble ikke hørt.

Det kom ikke som noen stor overraskelse at det ble nei i Sunndal, men at svaret skulle bli så overbevisende overrasket nok mange – også ordføreren.

Hva gjør så romsdalskommunen Nesset etter å ha fått nei fra Sunndal. Et flertall av nessetgjeldingene stemte ja til Sunndal. Vel åtte prosent ønsket å fortsette som egen kommune, mens de øvrige sa ja til en størst mulig romsdalskommune. Det store spørsmålet nå er hva slags romsdalskommune det er snakk om. Det er neppe lurt av Nesset å uten videre omfavne romsdalsalternativet slik situasjonen nå framstår. Kommunen blir lett slukt om de går til Molde alene. Kanskje kan det være en idé for kommunen å snakke med Gjemnes og tilby de indre bygdene en plass innenfor kommunegrensa til Nesset og fortsette så som egen kommune i noen år til? Mye kan tyde på at mange kommuner i regionen vår blir stående alene framover. Sunndal blir ganske sikkert det for ordfører Ståle Refstie avblåste arbeidet med kommunereformen da valgresultatet var klart mandag kveld.

Hva har så gått galt for kommunereformen i vårt distrikt etter alt arbeidet som er lagt ned? Vi tror en forklaring er at den er forsøkt tredd ned over hodet på folk. Folk flest liker ikke slikt. I tillegg har det gått for fort i svingene med tidsfrister som skal overholdes. Det hele har virket panisk i et forsøk på å få reformen på plass før stortingsvalget til neste høst.

Kommunalminister Jan Tore Sanner mener ansvaret nå hviler på lokalpolitikerne etter sprikende resultat i folkeavstemmingen. Han ber politikerne vise lederskap og finne framtidsretta gode løsninger. Trolig vil den beste løsningen for mange være akkurat den folket har valgt. Det betyr at svært mange ønsker å fortsette som i dag. Når kommunereformen skal oppsummeren må kommunalministeren sjøl ta ansvaret for at utfallet slett ikke ble slik han så for seg. Den var ikke ønsket av folket. Derfor er reformen i ferd med å kullseile.

Sigmund Tjelle