Underskriftskampanjen for ny folkeavstemning i Halsa begrunnes i at det nærmest kun er den rådgivende folkeavstemning som har ført til kommunestyrets flertallsvedtak. Dette er i beste fall bare en påstand. Reformen har gått siden mai 2014, med utredninger og flere innbyggerundersøkelser, forhandlinger, allmøter og folkemøter. Jeg vil bli overrasket om det ikke er summen av denne informasjonen og den enkeltes skjønn og grundige vurdering som ligger til grunn for politikernes standpunkt i saken, inkludert mitt.

Grunnlaget for den underskriftskampanjen som har pågått baseres også på påstanden om at vedtaket i Halsa kommunestyre «ikke kan påberope seg folkeviljen». Årsaken til dette skal være at den gjennomførte rådgivende folkeavstemningen ikke var basert på reelle sammenslåingsalternativer, og at bla ordfører er påstått å ha lagt avgjørende vekt på nettopp denne.

Det er riktig at vedtatt sammenslåingsløsning baseres på at Aure og største delen av Snillfjord ikke inngår. MEN – både gjennom offentliggjøring, folkemøter i forkant av folkeavstemningen og klargjort i kommunestyrevedtak er det godkjente intensjonsavtaler som er lagt til grunn for å spørre om folkets råd. Og for alternativet vi snakker om kommer man ikke lenger enn til innledningen hvor det står at:

«Halsa, Hemne, Aure og Snillfjord kommuner har gjennom denne intensjonsavtalen lagt føringer for hvordan de fire kommunene kan danne en ny og større kommune på Nordmørs-/Trøndelagskysten.

En eventuell sammenslåing vil gjelde fra 01.01. 20 og vil omfatte hele eller deler av disse kommunene.»

Denne intensjonsavtalen ble sammen med øvrige godkjent av et enstemmig kommunestyre i sak 19/16 den 17.mars i år, og teksten må sees på som et klart forbehold om endelig arrondering av den nye kommunen. I alle avholdte folkemøter ble også det samme forbeholdet understreket.

Det er senere framforhandlet en revidert intensjonsavtale mellom Hemne, Halsa og Snillfjord som tar hensyn til Aure sin beslutning. Tilsvarende er det også reforhandlet en intensjonsavtale mellom Surnadal og Halsa, som tar hensyn til at Rindal kommune velger å gå videre som i dag, eller sekundært gå inn i en større kommune i Orkdalsregionen.

I kommunestyremøtet 24.juni, hvor framtidig kommunestruktur for Halsa kommune skulle behandles, ble saklista godkjent enstemmig. Det ble ikke fra noen representant fremmet utsettelsesforslag grunnet ufullstendig (ikke reelt) beslutningsgrunnlag, og tilsvarende heller ikke fremmet krav/ ønske om protokolltilførsel med samme begrunnelse. Kommunestyret sluttet seg også enstemmig til punkt 1 og 2 i vedtaket som sier at: (1) «Halsa kommunestyre stadfester at vi har utredet alternativer til kommunesammenslåing i tråd med oppdraget fra Stortinget, og har i tillegg gjennomført rådgivende folkeavstemning med bakgrunn i intensjonsavtaler og utredninger. (2) Halsa kommunestyre godkjenner revidert utgave av intensjonsavtale mellom Halsa, Snillfjord og Hemne»

Først etter at kommunestyret har fattet sitt vedtak går noen av kommunestyrets medlemmer i spissen for et innbyggerinitiativ, med påstand om svikt i beslutningsgrunnlaget. Jeg finner dette meget spesielt, og ikke særlig konsekvent. Som kommunestyrerepresentant er man del av et beslutningsorgan i en lovregulert og formell rolle. Å skifte standpunkt i en sak er greit, men å påstå at en beslutning er gjort på sviktende grunnlag etter å ha godkjent det samme beslutningsgrunnlaget blir uryddig, og vil dersom det etableres som praksis utfordre kommunestyrets autoritet.

Halsa er på ingen måte i en særstilling ved sin måte å behandle reformsaken på. Bare i Møre og Romsdal er det flere eksempler på kommuner som har fattet vedtak om andre geografiske sammenslåingsløsninger enn det som lå til grunn i folkeavstemningene, eller som ikke speiler en direkte matematisk fortolkning av disse. Eide, Nesset, Midsund og Skodje er eksempler på dette. Og i Agdenes (Sør-Trøndelag) ønsket et flertall av innbyggerne at kommunen skulle bestå med dagens grenser, mens kommunestyret vedtok sammenslåing med en større Orkdalskommune. Dette bekrefter at det er politikernes oppgave og plikt i denne saken å ta avgjørelse basert på all informasjon de har tilgjengelig, inkludert innbyggerhøringer.

Og for historiens skyld nevner jeg at Engdal/ Rodal i 1976 ble overført fra Aure til Halsa, selv om dette ikke hadde flertall blant berørte innbyggere i kretsen.

Engasjement er positivt, og innbyggerinitiativ er et lovfestet lokaldemokratisk verktøy. Men kommunestyret er beslutningsorgan, -  i et representativt eller indirekte folkestyre. Mentometerdemokrati vil aldri fungere i en helhet. Tenk dere resultatet av en uravstemning eller folkeavstemning for innføring av eiendomsskatt, i Halsa eller hvor som helst. I mange kommuner er denne kommunale særskatten forskjellen på økonomisk balanse eller røde tall. Kommunestyret og representantene har udiskutabelt både det formelle og reelle helhetsansvaret, - for den perioden de er valgt.

Er det klokt å avholde ny folkeavstemning? Kommuneloven fastslår at kommunestyret må ta stilling til initiativet, men gir ikke en rett til et bestemt utfall ved behandlingen av kravet som er framsatt. Om innbyggerinitiativet i realiteten er en ny sak, slik det er krav om, er diskutabelt.  Men uavhengig av saksforutsetninger mener mange innbyggere åpenbart at kommunestyrets votum i reformsaken ikke er tilstrekkelig. Dette tar jeg på fullt alvor, til tross for at et enstemmig kommunestyre ga tilslutning til beslutningsgrunnlaget ved siste behandling.

Det er allerede avholdt 3 innbyggerundersøkelser ifm. reformen, samt en folkeavstemning. Selv om tida er knapp, og det vil kreve en god del ressurser, så vil det neppe tjene saken som helhet å avvise et så massivt krav om en ny runde. Et så stort omstillingsarbeid som en kommunesammenslåing er krevende nok om det ikke i tillegg reises motkraft basert på tvil om legitimiteten av et kommunestyrevedtak. Jeg tror derfor det klokeste er at kommunestyret samler seg om å avholde en ny avstemningsrunde. Slett ikke fordi jeg er enig i grunnlaget som er framført, men fordi den åpenbare misnøyen er stor. Man må heller ikke glemme de mange som ikke støtter initiativet. Vil disse gå til valgurnene enda en gang, og hvor stor blir valgdeltagelsen denne gangen?

Skal det imidlertid åpnes for en ny omgang med folkeavstemning må i tilfelle alle reelle alternativer være med. Og det er selvsagt Stortinget som fatter endelig vedtak i reformen innen sommeren 2017, bla etter at Fylkesmannen har gitt sitt råd tidlig i oktober.

Ola Rognskog

Ordfører i Halsa