Produktive areal til jord- og skogbruk er under press både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Areal som blir bygd ned representerer en ressurs som er borte for alltid. I en landbrukskommune som Surnadal hviler det et ekstra stort ansvar på kommunestyret om å ta mest mulig vare på slike areal. Vi minner om at før valget 2015 sa flertallet av partiene at jordvern var viktig.

Vi ser av forslaget til ny arealplan at en rekke områder med landbruksareal over hele kommunen er foreslått omdisponert. I vår kommune er det så mye annet areal å ta av at med reell vilje fra utbyggere og fra arealmyndighet bør nedbygging av produktive jordbruksareal kun skje i unntakstilfeller.

Surnadal Bondelag mener at areal til utbygging bør prioriteres slik, der kategori fem og seks kun velges i unntakstilfeller:

1. Allerede utbygd areal ved fornyelse og fortetting

2. Impediment/uproduktiv mark

3. Lågproduktiv skogsmark

4. Høgproduktiv skogsmark

5. Beitemark og overflatedyrka jord

6. Fulldyrka mark

Arrondering og infrastruktur

Et område som skal bygges ut må plasseres slik at gjenværende areal, enten det er beitemark eller fulldyrka mark, ikke får dårligere arrondering eller driftsulemper. Eksempel på dette kan være veier, stier og lignende som deler opp landbruksareal og gjør de mer tungdrevne. Bygninger bør plasseres mest mulig i randsoner og nærmest mulig eksisterende infrastruktur. Utbygginger bør i minst mulig grad medføre at ny infrastruktur i form av veier, strømlinjer mm går over landbruksareal. Flytting av dyr til og fra beite må også tas hensyn til. Nye boliger bør ikke legges slik at det skapes unødige konflikter mellom normal landbruksvirksomhet og private boligeiere med hensyn til støy, lukt, dyr på avveie o.l.

Øvrige samfunnsmessige hensyn

Bondelaget aksepterer ikke at frasen «øvrige samfunnsmessige hensyn» eller andre lignende formuleringer blir brukt for å forsvare nedbygging av landbruksareal uten at en konkret utgreiing av hvilke hensyn dette er blir lagt fram av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Nedbygging av landbruksareal representerer en varig ødeleggelse av en viktig naturressurs, og det er derfor kun i helt spesielle tilfeller at øvrige samfunnsmessige hensyn skal kunne veie tyngre. Både private utbyggere og kommunen som planmyndighet må pålegges å lage en utredning i de tilfeller landbruksareal foreslås nedbygd hvor det skal gå klart fram hvorfor ikke annet areal kan benyttes i stedet.

Nydyrking av jord til erstatning

Bondelaget er kritisk til at nydyrking av jord brukes som argument for at nedbygging av matjord ikke er et så stort «netto» problem i vår kommune. Nydyrket areal er oftest på mer marginale områder, mens en stor del av den eksisterende jorda som bygges ned har vært drevet i flere generasjoner og har en helt annen produksjonsmessig verdi. Det tar mange tusen år å bygge opp et godt matjordsjikt. Vi behøver både eksisterende og ny jord.

Nydyrkingsfond

Vi innser at i noen tilfeller må landbruksareal bygges ned. Det kan være virksomheter som ikke har andre realistiske utbyggingsmuligheter eller viktig offentlig infrastruktur. I slike tilfeller mener vi utbygger, enten det er privat eller offentlig, bør pålegges å betale inn en avgift til et kommunalt nydyrkingsfond som det så kan søkes midler fra til nydyrking. Avgiften må være av en slik størrelse at det gir en reell kostnadsdekning for å dyrke opp tilsvarende areal. Men en slik avgift skal ikke brukes som selvstendig argument for å tillate omdisponering av landbruksareal.

Surnadal Bondelag