- En ode til Halsa -

Livet har lært meg å følge hjertet. Jeg har erfart at når jeg følger hjertet, faller alt på plass og det føles riktig. Å følge hodet, eller fornuften om du vil, har ført meg på villspor. Da jeg valgte bioingeniørutdanningen, fulgte jeg fornuften. Hjertet sa at det var lærer jeg skulle bli, og da jeg året etter begynte på lærerutdanningen, falt bitene på plass. Jeg fulgte hjertet da jeg giftet meg, da vi bestemte oss for å få barn og da vi tok den store avgjørelsen om å flytte hjem igjen til Halsa kommune. Det var mange fornuftige og gode grunner til å bli i Trondheim, men vi fulgte hjertet – og flytta hjem. Og det føltes helt riktig.

Da jeg gikk mot stemmelokalene for å delta i den første folkeavstemninga om kommunesammenslåing, var hodet og hjertet i konflikt. Jeg fulgte ikke hjertet. På et eller annet tidspunkt hadde noen fått meg til å tro at jeg måtte stemme for sammenslåing; for sammenslåing ville det bli! Hjertet sa at det eneste rette var at Halsa måtte bestå som egen kommune. Skjebnetroen – forestillingen om at sammenslåing er eneste utvei… Jeg gikk fem på! Men det føltes ikke riktig å følge hodet.

Da resultatet ble klart, våknet hjertet. Kommunen min, som jeg er så glad i, skulle bli en utkant i en ny og større kommune. Min identitet er sterkt knyttet til Halsa kommune, til bygda mi og til alle sambygdinger. Min lille familie har prøvd bylivet og konkludert med at vårt verdigrunnlag er mer forenelig med å bo i Halsa. Vi setter pris på samhørigheten, tryggheten og gleden ved å kjenne ”alle”. Vi setter pris på dugnadsånden, det levende lokalsamfunnet og muligheten til å påvirke. Halsa kan bestå som egen kommune! Norge trenger livskraftige småsamfunn. Hvordan kunne jeg tro noe annet?

Jeg har vært så heldig å være en del av Halsa Underskriftskampanje, og takket være 419 underskrifter fra sambygdinger, vil det bli avholdt ei ny folkeavstemning den 26. september. Ei eventuell kommunesammenslåing vil uten tvil ha stor innvirkning på livet til oss som bor i Halsa. Derfor mener jeg det er helt rimelig å ta seg tid til å tenke seg om to ganger (minst). Etter å ha deltatt i diskusjoner, og fått ny kunnskap og innsikt i reformen – har jeg mer trua på Halsa enn noen gang! På folkemøtet den 14. september, fikk Per Gunnar Steensvaag overbevist både hodet og hjertet. Dette klarer vi! Som Stensvaag så elegant sa det; ”Er du i tvil, er det ingen tvil. Da stemmer du ikke for sammenslåing.” Kanskje finnes det argumenter for å si ja, med det finnes i alle fall ei lang liste med argumenter for å fortsette som egen kommune! Det betyr ikke at det er noe galt med Hemne – det betyr bare at vi ønsker å samarbeide interkommunalt fremfor å bli en felles kommune. Består vi hver for oss, er vi sterkere sammen!

På folkemøtet den 14. september uttrykte både ordførerne i Hemne og i Halsa at hjertet sa dem at de skulle bestå som egne kommuner, men at hodet/fornuften sa at sammenslåing var det riktige. Jeg skulle ønske de også fulgte hjertet! Når alt kommer til alt, vil det føles mest riktig.

Kristin Kvande Betten