Språkrådet kan både glede og irritere. Det mangler ikke på eksempler der rådet har kommet med navn som lokalbefolkningen reagerer på. I Surnadal har debatten rundt Fiske eller Fiskja og Flessen eller Flesa gått friskt. Det samme gjorde Kvenna – Kvanne. Der bøyde språkrådet av og gikk med på lokalbefolkningens krav. Eksempler som har skapt til dels store diskusjoner er det flere av også fra andre kommuner i leserkretsen.

I dagens avis er det leder for grendelaget i Bæverdalen, Olav Jostein Holten, som reagerer på at Språkrådet vil at vegen oppover Bæverdalen skal hete Bøverdalsvegen og ikke Bæverdalsvegen. Holten viser til gamle dokumenter og hendelser der Bæverfjord med æ har vært brukt det siste hundreåret. Holten mener at sjøl om mange innbyggere fortsatt bruker dialektordet Bøverdalen, viser han til at de fleste unge nå sier Bæverdalen og Bæverfjord.

– Vi regner med å bli tatt på alvor, sier Holten i dagens avis. Vi er enig. Det er veldig viktig at både kommune og språkråd lytter til ønsket fra lokalbefolkningen når veger og stedsnavn skal fastsettes. Alt annet vil bli feil.

Språket vårt er under press. På sosiale medier er det mange som bruker en blanding av dialekt, engelsk og det normerte skriftspråket. Undersøkelser viser at vi nordmenn er svært interesserte i språket vårt og dialektene våre. En undersøkelse som Opinion har gjennomført for Språkrådet viser at så mange som 87 prosent mener at stedsnavn er kulturminner som det er viktig å bevare. Språkrådet viser sjøl til at responsen er stor når det gjelder språk og stedsnavn. Direktør Åse Wetå i Språkrådet viser på egen nettside til at språk både er felles kulturuttrykk, kommunikasjonsmiddel og identitetsbærer.

Det er derfor det er så viktig at navn på veger og steder blir slik lokalbefolkningen ønsker det.