Vi tar Norge videre!  By og land hand i hand!  Hele folket i arbeid!  Trygghet i fellesskapet!  Trygghet for framtida!  Demokrati i hverdagen!  Gjør din plikt – krev din rett!  Alle skal med!

Har du hørt det før?

Dette er gode og velprøvde slagord for Arbeiderpartiet.  Slagord som har satt seg i den norske folkesjela.  Visjoner som har formet Norge.  Som har skapt den moderne Velferdsstaten.  Som har ristet sammen et nytt og fargerikt fellesskap.  Idéer som er like viktige og moderne i dag.  En folkelig og sosialdemokratisk grunnmur å bygge framtida på.  En demokratisk sosialisme som Olav Oksvik trodde på, brant for, og jobbet fram gjennom et langt politisk liv.  Vi i Arbeiderbevegelsen står på skuldrene til politiske kjemper.  Olav Oksvik var en av de største.

Nå står vi igjen samlet foran Oksvikstatua.  Kjære alle sammen – gratulerer med dagen!

Det er ikke uten grunn at Olav Oksvik blir minnet i Sunndal hver 1. mai.  Oksvik var den politiske kraften bak Aurautbygginga.  Slik ble han fadder for Sunndal verk.

Uten Oksvik ville ikke Sunndalsøra blitt det industristedet vi alle er så glade i.

Oksvik var kraftsosialist, og stolt av det.  Norge skulle produsere vannkraft.  Vannkrafta skulle komme vanlige nordmenn til gode.  Norsk industrireising skulle sikre arbeid, trygghet, frihet og velstand for alle.  Det er like sant i dag.

Hva ville Olav Oksvik sagt til planene om store sjøkabler til utlandet? Til storstilt eksport av vår felles norske vannkraft?  Av industrikrafta vår?

Rungende NEI!  Han ville sagt NEI!  Vi skal foredle vannkrafta vår i Norge!  Vi skal IKKE selge vannkrafta vår via kabler til utlandet.  Vi skal bruke strømmen i kraftforedlende industri.  Så skal vi selge strømmen som industriprodukter – i fast form.  Som aluminium!  Slik får Norge større eksportinntekter, og det skapes flere arbeidsplasser.

Derfor sier vi JA til økt produksjon av grønn kraft i Norge.  JA til mer industrikraft!  JA til ny industrireising!  Men NEI – vi sier NEI til strømkabler til utlandet.

Når det er sagt, var Oksvik var mer enn kraftsosialist.  Oksvik var sosialdemokrat.  Han trodde på demokratisk sosialisme og solidaritet. Han trodde at småkårsfolk og fattigfolk kunne løftes ut av armod og uvitenhet.  At alle kunne få skolegang, utdanning, trygge jobber og ei lønn å leve av.  Samtidig trodde han på rettferdig omfordeling uten bruk av vold.  Han trodde på folkestyre. Han trodde at et fattig flertall kunne endre Norge. Endre Norge til en sosialdemokratisk velferdsstat gjennom politisk mobilisering og bruk av den allmenne stemmeretten.  Og han fikk rett! Han og andre sosialdemokrater fikk rett!  De trodde på et rettferdig og solidarisk samfunn.  De trodde at forandring var mulig.  Derfor fikk de rett.

Det må vi aldri glemme.

Nå for tida hører vi stadig at valg og politiske beslutninger må tas på bakgrunn av kunnskap.  Kunnskap er bra.  Kunnskap er nødvendig.  Men – Politikk handler om å tro.  Å tro på mål som er større enn oss selv.  Å arbeide sammen for å nå disse målene.  Da er ingenting umulig.

Jeg tror vi er vårt beste når vi er sammen. Når vi står sammen. Når vi jobber sammen. Når vi setter felleskapets beste først.  Når vi oppriktig mener at alle skal med.  At arbeid til alle er jobb nummer én.  At de svakeste i samfunnet og de som faller utenfor skal hjelpes inn og i gang med meningsfulle liv.  Fordi vi tror på rettferdighet, og ja, vi tror på solidaritet.  Det finnes de som sier at solidariteten er død.  Som vil at solidariteten skal dø.  Som vil at alle skal være sin egen lykkes smed.  Som vil at alle skal dyrke seg selv, og kun seg selv.  De tar feil.  Solidariteten lever så lenge vi tror på solidariteten.  Det skal vi demokratiske sosialister aldre slutte å gjøre.  Hjertene våre slår på venstre side.

Vårt historiske prosjekt er frihet.

Frihet i felleskapet.

Samhold og tillit er bærebjelkene i et samfunn der alle deltar i, bidrar til og nyter godt av fellesskapet.  I det norske velferdssamfunnet der vi gjør vår plikt og krever vår rett.  I fellesskapet som gir oss større trygghet, men også mer frihet enn vi kan skape hver for oss.  Frihet fordi alle har rett og mulighet til gratis utdanning med høy kvalitet.  Frihet på grunn av tilgang til grunnleggende helse- og velferdstjenester, finansiert av fellesskapet ved at alle betaler etter evne.  Frihet når vi har arbeid og trygghet på arbeidsplassen.  Frihet fordi felleskapet stiller solidarisk opp når du trenger hjelp.  Frihet fordi felleskapet stiller solidarisk opp når du blir syk.  Frihet bygd på toleranse for ulikheter og mangfold.  Frihet som skaper forventninger og gir mulighet til å våge og satse.  Frihet som følger av at vi alle har like muligheter.  Frihet fordi naturen er ren, samfunnet er bærekraftig, og framtida er sikker.  Frihet som også betyr å slippe andre til, å gi andre samme frihet.  Dette er vårt demokratiske og sosialistiske store prosjekt.

Derfor kjemper vi mot svekkelse av fellesskapet.

Mot økte forskjeller. Mot uthuling det offentlige, universelle velferdstilbudet.  Mot at noen få gis frihet som blir til hinder for andres frihet.  At de gis frihet uten ansvar for fellesskapet.  Sjanser er ikke noe du får – det er noe du tar.  Og sjansene falles sjelden rett i fanget på deg – du må gripe dem idet de faller forbi.  Dette krever frihet til å tørre å gripe sjansene.  Til å evne å gripe sjansene.  Vårt prosjekt er et samfunn som sikrer denne friheten – for alle.

Derfor sier vi NEI til skattekutt til dem som har mest.  Vi sier NEI til privatisering av skolen og velferdstjenester.  Fellesskapets penger skal ikke ende som profitt hos private tjenesteleverandører.  Vi sier NEI til at lommeboka skal bestemme hvor gode velferdstjenester du får.  Dette er overfladisk, kortsiktig, umoderne og unorsk.  Det er ikke vårt prosjekt.

For: Vi vil bygge landet – by og land hand i hand, ikke mann mot mann, og med hele folket i arbeid.  Der du kan kreve din rett når du gjør din plikt.  Der du finner trygghet i fellesskapet, trygghet for framtida, demokrati i hverdagen, og frihet for alle.  Fordi alle skal med.  Slik vil vi ta Norge videre. Vi er Arbeiderbevegelsen, og dette er vårt prosjekt.

«Så samles vi på valen», synger vi i refrenget på Internasjonalen – den gamle kampsangen vi er så glade i.  «Seieren vet vi at vi får».  I år er det valgår.  I år lukter det valgseier, folkens.  Det lukter regjeringsskifte.  Det lukter ny kurs for Norge.  Mot venstre.  Men da må vi tro det.  Valgseier kommer ikke av seg selv.  Vi må brette opp ermene og gjøre jobben sammen.  Fordi vi tror på endring, og tror endring er mulig.  Du er herved invitert til å være med.

Takk for meg.

Ståle Refstie