Det har over lengre tid foregått en heftig og opphetet debatt hvor deponi for farlig uorganisk avfall skal plasseres, enten i kalkgruvene i Brevik eller i malmgruvene i Raudsand i Nesset.

Istedenfor å være så ensidig fokusert og opphengt i diskusjonen om slike uønskede og miljøskadelige deponi, mener jeg det viktige og det mest interessante nå fremover må være å angripe «det onde ved roten», bokstavelig talt. Dette betyr at det må en betydelig satsing på å utvikle prosesser og teknologi for gjenbruk av tungmetaller.

EU har en ambisjon om at den sirkulære økonomien (kretsløpsøkonomien) skal styrke EUs globale konkurransekraft, skape økonomisk vekst og generere nye arbeidsplasser. EUs action plan for den sirkulære økonomien omfatter mål for avfallshåndtering, men også incentiver for å stimulere til at man setter grønnere produkter ut i markedene og større grad av industrielt samarbeid. Bioøkonomien er også en av de prioriterte sektorene i denne planen.

Ref. http://ec.europa.eu/environment/circular-economy/implementation_report.pdf

Avfalls- og gjenvinningsindustrien representerer den største delen av sirkulær økonomi i dag.

I en grønn økonomi finnes ikke avfall, bare ressurser på avveie. Her er resirkulering, reparasjoner og gjenbruk regelen og økonomien opererer innenfor rammene av naturens tålegrenser. En kretsløpsøkonomi stiller nye krav til bedrifter om å ta ansvar for hele levetiden til sine produkter og tjenester, samtidig som det åpner mange spennende, lokale og lønnsomme muligheter i en fremtid med større knapphet på ressurser og mer bevisste forbrukere. (Utdrag av MDG’s arbeidsprogram)

Resirkulering skaper nye arbeidsplasser

Det indre markedet beskrives i veikartet som løsningen på hvordan Europas sirkulære økonomi skal realiseres. Tilretteleggingen skal skape grobunn for nye markeder og forretningsmodeller. Resirkulering skaper arbeidsplasser, og potensialet er stort. Ifølge organisasjonen Friends of the Earth (FoE) vil gjenvinning av 10 000 tonn avfall skape 250 arbeidsplasser. Til sammenligning vil man ved forbrenning av avfall skape 20 – 40 arbeidsplasser og ved deponering bare 10 arbeidsplasser.

Miljøpartiet de Grønne vil derfor komme med noen konkrete forslag til Klima- og Miljødepartementet og miljøvernminister Helgesen.

I hovedsak må vi jobbe for å redusere behovet for slike deponier, og få til minst mulig risikofull avfallstransport. Eventuelle deponi som det eventuelt uansett vil være nødvendig å etablere bør ligge så nær der avfallet oppstår som mulig.

• Farlig avfall må i langt større grad gjenvinnes, på denne måten vil avfallsmengden reduseres, den varslede stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi må gjenspeile dette.

• Norge, med sin solide økonomi, bør absolutt satse på teknologi for gjenbruk

av tungmetaller og før deponiet på Langøya blir fullt.

Dette vil kunne stoppe behovet for farlig avfall nesten fullstendig!

• Staten, gjennom Innovasjon Norge, bør sikres betydelige midler for å støtte selskaper som ser det store og spennende potensialet i å satse på ny teknologi for slik gjenbruk av tungmetaller. Her bør også norske investorer kjenne sin besøkelsestid og se mulighetene for flere lønnsomme og fremtidsrettede bedrifter

som virkelig kan bidra til det grønne skifte som alle snakker om i dag.

• Vi kjenner til et selskap på Østlandet som har klare idéer og planer om å utvikle prosesser for gjenvinning av farlig avfall.

Dette gründerselskapet holder fortiden på med laboratorieforsøk på å utvikle prosesser for rensing av flyveaske for tungmetaller.

MDG mener derfor at Klima- og Miljødepartementet snarest må sørge for at det blir bevilget nok midler til at utviklingen av prosesser for nettopp gjenvinning av bla. flyveaske blir fremskyndet, som forhåpentligvis og høyst sannsynlig vil sterkt redusere behovet for slike uønskede og meget kontroversielle deponier!