Fiskesperra i Driva – behov for justeringer etter driftserfaring

Slik vi ser det har konstruksjon og bygging av sperra gått svært bra. Entreprenørene og alle som har vært involvert i prosjektet har gjort en svært god jobb og fremdriften har vært etter planen.

Fiskesperra ved Snøvassmælan er den største i sitt slag i Norge og et viktig steg i å få Driva tilbake som et av de viktigste laksevassdragene i Norge.

Det er ikke uvanlig at det oppstår enkelte utfordringer både under bygging og når en stor konstruksjon skal tas i bruk. Nedvandring av fisk og oppsamling av større driv som trær på rista, har så langt vært et mindre problem enn forventet, mens oppsamling av mose og gress er større. At det kan oppstå slike utfordringer er vi forberedt på, og disse vil bli løst. 

 

Miljødirektoratet har forståelse for at lokalbefolkningen ønsker informasjon om sperras funksjonalitet og at den skal fungere som tiltenkt. Vi som oppdragsgiver er selvsagt opptatt av akkurat det samme og arbeider tett med blant andre Sweco for å kartlegge og løse utfordringer etter hvert som de måtte oppstå.

Historisk har Driva produsert omtrent like mye laks som Gaula, som er et av Norges beste laksevassdrag. I Driva er dessverre nå produksjonen av laksunger på et svært lavt nivå. Dette skyldes lakseparasitten Gyrodactylus salaris som tar livet av de aller fleste laksungene før de blir store nok til å vandre ut i sjøen. Lakseparasitten kan ikke eksistere uten at det er laks eller andre mottakelige arter til stede.

Der det er mulig reduseres lakseførende strekning i parasittinfiserte vassdrag. En stengt fisketrapp kan fungere som en fiskesperre. I de fleste infiserte vassdrag uten fisketrapper blir hele den lakseførende strekningen behandlet kjemisk. I Driva er dette vanskelig. Det er derfor bygd en fiskesperre ved Snøvassmælan. Fiskesperrer, om enn i langt mindre målestokk, er tidligere bygd i blant annet Figga i Nord-Trøndelag og Leirelva i Nordland.   

Når man er sikker på at det ikke lenger finnes laksunger ovenfor sperra, skal strekningen nedstrøms sperra behandles for å bli kvitt parasitten for godt. Behandlingen av Driva nedstrøms sperra er ikke vurdert som spesielt komplisert i forhold til mange andre behandlinger som har vært vellykket. Vi ønsker i denne sammenhengen også igjen å understreke at det ikke er tatt beslutning om hvilke middel som skal benyttes i Driva. Lærdalselva vil etter all sannsynlighet ble friskmeldt inneværende år etter bruk av surt aluminium. Ved bruk av denne metoden vil det meste av fisken overleve. Det gjennomføres også forskning på en ny metode.

 

Fiskesperra ved Snøvassmælan er prosjektert av rådgivingsselskapet Sweco. En fiskesperre av en slik dimensjon er den største i sitt slag i Norge. Prosjekteringsarbeidet var omfattende og grundig. Det var også mange hensyn som måtte ivaretas. Oppdemmingen måtte ikke bli så stor at det skapte ustabile grunnforhold med hensyn til riksveien. Sperra må tåle store flommer på over 1000 m3/s. Den skal være dimensjonert for isgang og det skal ikke oppstå større erosjonsskader nedstrøms sperra. Det skulle bygges en fiskepassasje med et fangsthus for å muliggjøre at sjøørret kan slippes videre opp i vassdraget.

 

På dammen er det montert en rist som skal sørge for at det blir umulig for fisk å komme seg forbi selv ved svært store vannføringer. Det var forventet at nedvandrende stor fisk kunne bli liggende på denne rista. Et merkeforsøk i regi av NINA har vist at de nedvandrende ørretene kom seg forbi sperra uten problemer. Det var også ventet at trær og andre større elementer ville hope seg opp på rista i større grad enn det som har skjedd fram til nå.

Rista var planlagt slik at alt vannet skulle gå gjennom før vannstrømmen nådde kanten av rista. Nå ser det ut til at langt mer mose og gress samles på rista enn det som var forutsett.  Dette resulterer i at etter alt å dømme en liten del av vannet går over hele rista. Særlig ved enda større vannføring og høyere vanntemperatur kan det nå ikke helt utelukkes at fisk kan komme seg opp forbi sperra.

 

Ifølge Sweco er det flere konkrete tiltak for å sikre sperras funksjon under vurdering:

• Rista skal modifiseres slik at kapasiteten for ristas vanngjennomstrømming øker. Tiltaket vil kunne svekke ristas evne til å tåle store belastninger, men eventuelle skader på rister må da repareres etter vinteren.

• Det ses på mulig utstyr for å finne et system for rensing av rista også ved høy vannføring.

• Antall energidrepeklosser nedstrøms risten vil bli redusert. Vannstanden under risten vil da bli noe senket og gjøre det vanskeligere for fisk å komme forbi selv om det er overløp på rista. 

• Et lensesystem oppstrøms sperra vil kunne fange opp kvist, mose og gress før det går ut på rista. Slike tiltak er tidligere gjennomført ved flere kraftverksinntak med suksess.

Videokameraer som skal overvåke det som skjer på fiskesperra vil bli satt opp.

 

Det er ikke uvanlig at det oppstår enkelte utfordringer både under bygging og når en stor konstruksjon som dette skal tas i bruk. Ikke alt fungerer alltid helt optimalt med en gang.

Slik vi ser det har konstruksjon og bygging av sperra gått svært bra. Entreprenørene og alle som har vært involvert i prosjektet har gjort en svært god jobb og fremdriften har vært etter planen. Utfordringer som har oppstått undervegs har blitt løst. At det kan oppstå slike utfordringer må vi, og er vi, forberedt på. Noen av de første driftserfaringer går ut på at problemene med nedvandring av fisk og oppsamling av større driv, slik som trær, er mindre enn forventet, mens oppsamling av mose og gress er større. Dette tas på alvor og vil bli løst.

Realiseringen av sperra er et viktig steg i arbeidet med å fjerne lakseparasitten fra Driva og fra Norge, og sperra er nøkkelen til å få Driva tilbake som et av de viktigste laksevassdragene i Norge.

 

Jarle Steinkjer

prosjektleder, fiskeseksjonen

Miljødirektoratet

Siste nyheter

Giftdeponi på Raudsand – er det risikofylt og angår det oss?

I forrige uke kom nyheten om at Miljødirektoratet har gitt Bergmesteren Raudsand AS ny og endelig frist for gamle pålegg om opprydding og etterdrift av det såkalte deponi 1.

Åpent brev til Stangviks befolkning:

Instrumentene i Stangvik kirke

- 4-5 personer bør kunne danne «Stangvik-cembaloets venner, mener Dordi Skuggevik.

Sommerhilsen fra ordfører Refstie

Så var plutselig årets siste kommunestyremøte over.

FREDAGSTANKER

Kulturell sprenghelg

Vi får det ekstra travelt i Drivaredaksjonen i helga. Det foregår store kulturarrangement nær sagt over hele distriktet.

Genuin interesse for lokalhistorie ble ny bok

Einar Oterholm i Halsa er i mål med en ny bok, denne gangen «Kleivsetsjyn og Plassasjyn – Historie og båtar».

Tre skytestevner samtidig

Skytterlagene i Surnadal kjører tradisjonelt trippelstevne som oppkjøring til Landsskytterstevnet.

Kortreist og hjemmelaget

Noen nyter sola fra strandkanten, mens Solvår Halset og Helge Sundli tilbringer dagene på ekrene med hver sin rive i hånden.

Dramatisk start på ferien for nessetgjelding:

Slapp uskadd fra jordskjelvet

– Hele murbygningen ristet, forteller Terje Tjelle fra Tjelle i Nesset. Han kom uskadd fra jordskjelvet som natt til fredag rammet ferieøya Kos.

Sunndal Boligbyggelag på stø kurs:

Verdsetter det lokale

Sunnbo er forretnings- fører for boligselskaper i sju kommuner – og forvalter en boligmasse med en verdi på nærmere tre milliarder kroner.

Omsatte mest i fylket

Forrige uke omsatte Extra i Surnadal mest av alle Extra-butikkene i fylket. Matvare-butikken øker i motsetning til andre omsetninga fra i fjor. Gråværet slår ulikt ut for handelsstanden i Surnadal.

Bokhandelen i Amfi Sunndal inn i ny kjede

Fra Notabene til Ark

Den tradisjonsrike bokhandelen i Sunndal får nå ny tilhørighet i Norges største bokhandlerkjede.

Håper på fullt hus:

Borgersrud til Sunndal

– Vi gleder oss stort, dette er nok et høydepunkt i år, sier Håvard Aune ved Rallarn Pub og Scene.

Høye kommunale avgifter:

Rindal i avgiftstoppen

Betaler mye for rensing av kloakk.

Bli med til «Norges vakreste dal»: Innerdalen

Ekte opplevelser i kø

– Mange har Innerdals-tårnet som mål for turen hit, men vi anbefaler like gjerne Renndølskammen, om du har høydeskrekk. Det er en like fin tur, sier Eystein Opdøl.