En fornying av gjerde og porter ved gravstedet på Kvernes i Averøy har skapt uro og engasjement de siste dagene. Den gamle og rustne smijernsporten inn til gravstedet har et kors på toppen. Dugnadsgjengen som setter opp nytt gjerde rundt gravstedet, fikk for et par uker siden beskjed om at korset må bort på den nye porten som skal på plass. Det vakte reaksjoner, og under sitt besøk i Averøy denne uka kom statsråd Sylvi Listhaug med en viktig avklaring som er helt i tråd med det jeg har gitt uttrykk for i mine kommentarer til saken: Verken lovverk eller forskrifter setter forbud mot bruk av korset som utsmykning på et offentlig gravsted.

Mange later til å tro at Gravferdsloven stiller krav om at kommunale gravsteder skal være livssynsnøytrale når det gjelder utsmykning. Det stemmer ikke. Verken loven eller den tilhørende forskriften stiller krav om dette. Det eneste som står om utforming av gjerde og porter inn til et gravsted, er følgende setninger i forskriftens paragraf 7 – sitat: «Gravplassen skal være inngjerdet og ha lukkbare porter. (…) Gjerdet skal ha et verdig utseende og utgjøre et fysisk hinder.»

Kirkestedet Kvernes er et av de viktigste kirkehistoriske minnesmerkene i Norge. Her står en 700 år gammel stavkirke, og arkeologiske funn viser at Kvernes også har vært et kultsted i førkristen tid. Slik sett gjenspeiler dette stedet den viktige historiske rollen som kristendommen har spilt i Norge: Hedensk åsatro med krigsguder, menneskeofringer og en æreskodeks basert på blodhevn ble i middelalderen erstattet av en tro som ga samme menneskeverd til kvinne og mann, fri og trell, funksjonshemmet og frisk. Korsmerket har lyst over Norge og Kvernes i tusen år, og kristenarven har mer enn noe annet skapt forutsetninger for at landet vårt i dag er et velfungerende demokrati og velferdssamfunn. At det skal være et problem å sette et 20 centimeter høyt kors på en port inn til et kommunalt gravsted 300 meter unna stavkirka på Kvernes, blir derfor bare trist. Å vise respekt for andre livssyn betyr ikke dermed at vi skal fornekte vår tusenårige kristne kulturarv ved å usynliggjøre korsmerket!

Avklaringen fra statsråd Listhaug blir for øvrig bekreftet av politisk rådgiver i kulturdepartementet, Maria Kristine Göthner. Hun skriver i en kommentar følgende – sitat: «Etter gjeldende rett kan man sette opp religiøse symboler på fellesområdene på en gravplass, for eksempel på porter, gjerder, gravkapell, klokketårn osv. Dette gjelder både ved oppussing og nyetablering av gravplasser. Utformingen av gravplassene er opp til gravplassmyndigheten lokalt, det vil stort sett si kirkelig fellesråd.»

Dermed bør alt ligge til rette for at også de nye portene inn til gravstedet på Kvernes kan utformes med kors som en del av utsmykningen.

Steinar Reiten

1. kandidat til Stortinget, Møre og Romsdal KrF