Dette mener organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» aktualiserer og underbygger den kritikk som vi har rettet mot utbyggeren rundt dagens drift, søknaden om utvidelse av dagens drift (deponi 2) og ikke minst den planlagte etablering et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall (det såkalte giftdeponiet).

Bergmesteren Raudsand AS overtok de gamle gruvene på Raudsand med tilhørende dagbrudd i 2012. I den forbindelse påla Miljødirektoratet selskapet å avslutte deponi 1 innen 01.12.13. Denne fristen ble senere forlenget til 1. juli 2014. I vedtaket ble Bergmesteren pålagt en rekke krav til avslutningstiltak og etterdrift.

I sitt brev av 3. juli 2017 konstaterer Miljødirektoratet at deponi 1 ennå ikke er avsluttet, altså 5 år etter den opprinnelige fristen. Direktoratet setter nå en ny frist, 1. oktober 2018, og presiserer at ytterligere utsettelser ikke vil bli akseptert. Dersom denne fristen ikke overholdes, varsles Bergmesteren om at en tvangsmulkt pålydende kr 1,25 mill vil påløpe.

Videre påpeker Miljødirektoratet at deponiet bl.a. er brukt til deponering av saltslagg. Dette er karakterisert som farlig avfall. Deponiet ligger i en sammenrast gruvestoll hvor det er fri avrenning til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden. Avfallet kan danne ammoniakk-, fosfin- og metangass i kontakt med vann, og er klassifisert som farlig avfall.

Styret i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» er tilfreds med at Miljødirektoratet ikke lenger vil tillate flere forsinkelser fra Bergmesteren hva gjelder å etterkomme pålagte avslutningstiltak for deponi 1. Helt siden Bergmesteren startet sin virksomhet på Raudsand, kan det synes som om man har valgt å unndra seg pålagte vilkår og krav som gjelder for driftstillatelsen.  Vi er av den oppfatning at Bergmesteren har fått et altfor stort handlingsrom i forhold til å oppfylle kravene innenfor de frister som er satt. Det kan registreres at opprinnelige tidsfrister og krav er blitt lempet på, sannsynligvis i et forsøk på anpasning til Bergmesterens gjennomføringsevne.

Når alt dette er sagt, må det være lov til å stille spørsmål ved om de skisserte avslutningstiltak faktisk er hensiktsmessige. Det fastslås i direktoratets brev at de deponerte masser avgir farlige gasser samt fører til farlig avrenning til fjorden. Det er vanskelig å se at et tynt lag med løsmasser på toppen av dette, vil representere en tilstrekkelig løsning for å hindre utslipp til luft og vann. Og, om de deponerte massene avgir farlige gasser – hva er årsaken til dette? Dokumentasjon på disse forhold mangler pr. i dag, og burde vel være et absolutt krav før tildekking igangsettes?

Videre er det viktig å merke seg at Bergmesteren nå samtidig har en søknad liggende inne hos Miljødirektoratet. Dette gjelder utvidelse av dagens virksomhet med ytterligere 2 mill. tonn avfall i et åpent deponi (deponi 2). I tillegg utreder selskapet planer for deponering av uorganisk farlig avfall i fjellhaller i deponi 3 (det såkalte giftdeponiet).

Samlet representerer dette deponering av en enorm mengde avfall. Bergmesteren anslår at virksomheten kan ha en driftsperiode på opp mot 100 år. Deler av avfallet har imidlertid et lagringsperspektiv på tusener av år. Ut fra dette er det uforståelig for oss at våre myndigheter legger opp til en oppsplittet behandlingsprosess av deponi 2 og deponi 3. Planene for de to deponiene må behandles samlet. Gjennomførte avslutningstiltak og plan for etterdrift for deponi 1 burde i tråd med samme logikk være en forutsetning for i det hele tatt å få behandlet nye driftssøknader (deponi 2 & 3).

Med den driftshistorikk som Bergmesteren har vist så langt, er vi ikke overbevist om at selskapet er skikket til å påta seg en så omfattende utvidelse av driften som nå planlegges. Det er en mektig forvalteroppgave og et stort samfunnsansvar knyttet til slik virksomhet.

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» arbeider aktivt mot så vel etablering av deponi 2, som det planlagte nasjonale behandlingsanlegget og deponi for uorganisk farlig avfall (giftdeponiet). Vi krever samtidig opprydding av de store mengder avfall som tidligere er blitt dumpet både i gruver og i åpne deponi på Raudsand. Det må fremskaffes dokumentasjon på hva som finnes i deponier/gruver i dag samt en oppdatert tilstandsrapport for fjorden. Organisasjonen krever at Bergmesteren innretter sin drift etter de rammebetingelser som myndighetene setter, og vi vil følge nøye med på dette fremover.

Vi er sterkt kritisk til den «friskmelding» som utbygger fremsetter når det gjelder fjellet og bergkvaliteten i området. Vi konstaterer at NGU i rapport på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2015/2016 er kritisk til en rekke forhold knyttet til Raudsands egnethet som lokalitet for deponi for uorganisk farlig avfall. Vi konstaterer videre at NGU kan synes noe mindre kritisk i sin rapport av 2016/2017. Den ble riktignok utarbeidet på oppdrag av Bergmesteren. Det må i den sammenheng kunne nevnes at konklusjonene er basert på målinger og prøvetaking i kun fem borehull, hvorav igjen bare tre var av fullgod/holdbar kvalitet.

Et poeng som også er viktig å merke seg, er at alle de NGU-rapporter som utbygger til stadighet bringer inn i diskusjonen, spesielt i media, kun omhandler det mulige fremtidige nasjonale deponiet for uorganisk farlig avfall (deponi 3).  Ingen av rapportene omhandler deponi 2 som altså nå er den aktuelle saken og der Bergmesteren har en driftssøknad inne til behandling hos Miljødirektoratet i disse dager. Direktoratets avgjørelse her er bebudet senhøstes 2017. Denne sammenblandingen er godt egnet til å skape forvirring.

Harald Storvik har i media ved flere anledninger hevdet at vi misforstår. Vi skal være de første til å innrømme at man skal «følge godt med i timen» for å forstå kompleksiteten i denne saken. Det overordnede poenget er likevel enkelt: Vi ønsker ikke et enormt giftdeponi i vårt nærområde – med de store forurensningsfarer og omdømmemessige konsekvenser som dette opplagt vil representere. I en så risikofylt sak må «føre-var» prinsippet komme til anvendelse. Vi forstår at det kan ligge store penger i dette for utbygger, men faktum er at om noe skulle gå galt, er det helt andre som må betale prisen. Områdene rundt anlegget på Raudsand, på land og i fjorden, har måttet bære en tung forurensningshistorie gjennom 50 år. Det må ta slutt nå!

Vi er en stor og voksende gruppe som motsetter oss at Bergmesteren får utvide dagens drift på Raudsand (deponi 2), og at de i fremtiden får etablere et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall (giftdeponiet). Vi ønsker ikke at denne «mørke skyen» skal henge over regionen og befolkning her – hverken nå eller i fremtiden. Det står om bosetting og livsbetingelser i generasjoner.

Vi i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» vil fortsette vår aksjon med full kraft. Vi oppfordrer alle samfunnsengasjerte mennesker om å sette seg inn i denne viktige saken, og ta del i motstandsarbeidet. Meld dere inn i organisasjonen vår!

Styret i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset»

Kristin Sørheim, styreleder

Stig O. Jacobsen, nestleder