Kraftproduksjon og fiskeforvaltning er til tider en trøblete kombinasjon. I forrige uke klaget lokale fiskere og campingplasseier Emil Roger Øyen ved Småøyan camping i Surnadal nok en gang over måten Statkraft driver kraftproduksjon i lakseelva Bævra. Fiskerne forteller om mye laks i fjorden, men at fisken ikke kommer seg opp i elva på grunn av altfor lite vann som en følge av måten kraftproduksjonen drives på. Nattestengt elv med raske vannreduksjoner dreper også mye yngel.
Det sier seg sjøl at dette er en svært frustrerende situasjon. Det går på næringsgrunnlaget løs både for grunneiere og campingplasseier. Emil Roger Øyen sier det er stort sett fiskere som bor ved campingplassen i august. Med tidvis nesten tørrlagt elv forsvinner fisken og dermed fiskerne. Statkraft og Svorka markedsfører krafta som produseres som «grønn kraft». Også det provoserer fiskerne sett i lys av at kraftproduksjonen bidrar til død yngel og hindrer laksen i å gå opp i elva.
Utfordringene rundt kraftproduksjon og laksefiske er vel kjent også i Surna – og i andre bygdelag i distriktet vårt. I Eikesdal har bygdefolket startet en langsiktig kamp for å få Mardalsfossen igjen til å renne fritt. I tillegg til et løft for laksefisket i dalføret, vil fri foss være et voldsomt pluss for turistnæringa.
Storsamfunnet har behov for en stødig kraftproduksjon, men den har sin pris som berørte grunneiere og bygder må betale. Vi tviler ikke på at Statkraft har gode intensjoner når de sier de gjør så godt de kan for å unngå situasjoner som det fiskerne i Bævra til stadighet opplever. De gjør også mye nyttig avlsarbeid, men det viser seg dessverre for ofte at hensynet til kraftproduksjon og inntjening veger tyngre enn hensynet til fisken og fiskerne.