Julehilsen

Julehilsen fra Ståle Refstie.

Ståle Refstie. 

Meninger

Så har nettene blitt lange, og kulda har satt inn opptil flere ganger. Julegata på Sunndalsøra er tent. Juletreet på Øratorget har, tradisjonen tro, blåst ned og kommet opp igjen. Snøen har både kommet og gått. Med andre ord er alt som seg hør og bør. Sola er borte, men vi har lys mellom fjell, og nå er det solsnu. Adventskalenderne er nesten tomme. Freden er i ferd med å senke seg. Det går mot jul. Snart er det tid for å feire, og det er tid for å gjøre opp status over året som gikk.

For mange som jobber i Sunndal kommune har høsten vært både arbeidsom og vanskelig. Verst er det at UDI først la ned avdelingen for enslige mindreårige asylsøkere ved Sunndal asylsøkermottak, og deretter hele mottaket. Alt i løpet av en knapp måned. Dette er tungt for asylsøkerne som må flytte, og for alle som mister jobben i kommunen som følge av nedleggingen. I år går tankene mine spesielt til dere. Det gjør vondt at myndighetene ikke verdsetter kunnskapen og erfaringen vi har bygget opp gjennom tretti år med flyktningarbeid. Gjennom tretti år har kommunen drevet et av landets beste asylmottak. Samtidig har vi bosatt over åtte hundre flyktninger. Nå mister vi mange dyktige fagarbeidere på området. Det er et tap for Sunndal, men også for nasjonen Norge. Myndighetene har fått klar beskjed om hva vi mener om dette. Over tusen sunndalinger gikk i fakkeltog mot nedlegging av asylmottaket under arrangementet «Gje meg handa di, ven» den 8. oktober. Det gjorde meg både rørt og stolt. Selv har jeg terrorisert myndighetspersoner på telefonen hele høsten. Jeg har løpt inn og ut av Stortinget for å prate med flest mulig om saken. Dessverre ble vi ikke hørt. Mottaket blir ubønnhørlig lagt ned. Nå kommer tiden for å skape ny virksomhet og nye jobber til erstatning det vi mister. Til alle dere som enn så lenge jobber ved mottaket – vel blåst!

Nå er kommunen også preget av innsparinger og omstilling. Årsaken er først og fremst sviktende inntekter fra eiendomsskatten på kraftverk på grunn av kunstig lav verdivurdering av kraftverkene, noe Stortingsflertallet har nektet å rette opp. Dermed taper Sunndal kommune 13,4 millioner i eiendomsskatt i 2018. Da må det spares, og dette får følger for tjenestene og tilbudene i kommunen. Årets budsjettprosess har derfor vært krevende. Politikerne og administrasjonen har valgt å skjerme barn, unge og eldre mest mulig, og det mener jeg at vi har fått til. Vi er også i gang med omstilling av eldreomsorgen for bedre å kunne yte rett hjelp til rett tid, og forebygge ensomhet og utrygghet. Målet er at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, og trives med det. Vi satser dessuten på bemannede bofellesskap for eldre som trenger mer hjelp og trygghet i hverdagen, men som ikke har behov for pleie. Jeg mener dette er viktige og riktige grep for framtida.

Før årets Stortingsvalg advarte jeg mot blått skattesjokk om dagens regjering fikk fortsette. Dessverre fikk jeg rett. I årets statsbudsjett foreslo regjeringen å frata kommunene retten til å skrive ut lokal eiendomsskatt på verk og bruk – altså på store industrianlegg med produksjonsutstyr som er integrert i anlegget, slik som Sunndal verk. Uten noen som helst form for kompensasjon (!) Skatten skulle trappes ned i løpet av de neste fem årene, og fra da ville kommunene ha tapt 1,2 milliarder i frie inntekter – årlig. Sunndal alene ville tape 25 millioner – årlig. Altså ble det nye turer til Oslo på meg, og nye runder på telefonen med ulike Stortingsrepresentanter. Industrikommunene organiserte oss, og den 8. november var 150 ordførere og varaordførere samlet foran Stortinget i protest. Vi greide å samle et flertall i Stortinget for å bevare den lokale eiendomsskatten på verk og bruk. Så tapte vi saken i det borgerlige budsjettforliket. Alt arbeidet var likevel ikke forgjeves. Vi fikk beholde eiendomsskatten på kraftlinjer, perioden for nedtrapping av skatten ble utvidet til sju år, og kommunene er lovet en årlig kompensasjon over statsbudsjettet for de lokale skatteinntektene vi taper. Alt i alt mye bedre enn regjeringens forslag, men ingen fullgod erstatning for retten til lokal skattlegging. Nå gjenstår det å se hvordan ordningen slår ut for Sunndal, og hvor lenge den vil vare.

Når alt dette er sagt, skjer det mye positivt i Sunndal om dagen. Antall arbeidsplasser i Sunndal øker jevnt og trutt, og vi blir flere Sunndalinger. Hydro satser på Sunndal verk, som går godt, og har store ambisjoner om å bli ledende innen Industri 4.0 og automatisering av aluminiumsindustrien. Disse ambisjonene er vel så store i andre lokale teknologibedrifter, med alt det vil føre med seg av teknologiutvikling, nye jobber og hjemflagging av jobber. Rett tenkt og godt jobba!

To saker har gjort meg spesielt glad denne høsten. Først fikk Sunndal medhold i at Grødalen og Fjellgardene ikke skal vernes som nasjonalt villreinområde. Deretter fikk vi medhold i at øvre Sunndal tas ut av forvaltningsområdet for jerv, og omdefineres til prioritert beiteområde, slik vi også fikk til for Trollheimen i 2012. Mye arbeid er lagt ned fra mange hold i begge sakene. Da smaker det spesielt godt når storsamfunnet hører på oss som bor her og bruker naturen vår. Dette vil bety mye for landbruket i Sunndal, for hyttefolket, og for utviklingsmulighetene for lokalt reiseliv. Et reiseliv som er i god utvikling, med økende aktivitet og rekordhøye besøkstall i år. Nye satsinger av året er blant annet Skarfjellet Utvikling med hytteovernatting i Viromdalen, Visit Waterfalls med traktorsafari i Åmotan, og kvistede skiløyper på Brandstad. Satsinger som lover godt for framtida.

Jeg er også glad for at Møre og Romsdal fylkeskommune tydelig satser på Sunndal og indre Nordmøre. I høst er fergefri veg mellom Sunndal og Surnadal endelig prioritert på førsteplass blant kommende store fylkesvegprosjekter. Planleggingen er i gang, finansiert av fylkeskommunen og næringslivet i begge kommunene. Fylkeskommunen har også bevilget midler til fire nye år med næringssamarbeid mellom Sunndal og Surnadal, og har gitt driftstilskudd til Nofimas Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur på Sunndalsøra. Sist men ikke minst er fylkeskommunen med i et spleiselag med Sunndal kommune og lokalt næringsliv for å etablere et Newtonrom i Sunndal. Dette blir et praktisk, spennende innredet og teknologisk velutstyrt undervisningslokale for elevene i Sunndal og kommunene rundt, med fokus på naturfag, matematikk og teknologi. I regiondebatten som raste i vår var Sunndal tydelige på at Nordmøre burde holde sammen med resten av fylket. Slik ble det, og det viser seg å være et klokt valg.

Jeg er også fornøyd med at prosjekteringen av den nye barnehagen på Ålvundeid er i gang. Og med at kryssingen av Sunndalsvegen på toppen av Sandbrekka endelig er sikret, og gangfeltet flyttet. Det har tatt mye tid å få Vegvesenet med på dette. Med godt påtrykk fra foreldrene ved Sande skole kom vi likevel i mål, og bra er det. Bra er det også at kommunen har satt av halvannen million kroner til å renovere Sunndal Pensjonistsenter. Det trengs, og vil bety mye for både yngre og eldre pensjonister i bygda vår i årene framover.

Til slutt må jeg skryte av frivilligheten. Jeg har egne unger med på både fotball og svømming, og ser hvilken fantastisk frivillig innsats som gjøres for barne- og ungdomsidretten i Sunndal. I år er Hilde Nilsen i Sunndal Håndball til og med i landsfinalen for Årets Ildsjel under Idrettsgallaen 2018 på Hamar den 6. januar (!) Det er bare én ting å si: Stem på Hilde 24/7 Nilsen! Jeg må dessuten skryte av dugnadsgjengen «yngre pensjonister», som pusser opp Sunndal Pensjonistsenter, og som la ned 300 dugnadstimer på bare fire dager i november. Respekt! Mange flotte kulturopplevelser har frivillige lag og organisasjoner også gitt oss. Teaterstykket Kjære avdøde gikk for fulle hus i Øksendal, Sunndal musikkforening slo til med Beatleskonsert, og Sunndal storband dro på med Big Band Bonanza – for å nevne noe. Det sies hver krone brukt på frivillighet gir ti kroner tilbake. Det får vi til fulle i Sunndal.

Men nå er det endelig jul. Det er tid for å samle familien rund julematen på julebordet, og rundt julegavene under juletreet. I år blir vi fjorten til bords hjemme hos oss, og jeg skal stå for kokingen. Vi får tro det går bra. Uansett ønsker jeg alle en god og jul og et riktig godt nyttår. Hvem vet – kanskje får vi hvit jul i år?

Ståle Refstie