Nummen av naturhat

Det er vonde tider for naturelskere og rovdyrforkjempere.
Meninger

Ikke bare nok med at vi må stå imot en evig kamp ellers i året mot det ubegripelige ulvehatet. Nå har vi også fått en ny fiende å forholde oss til: Rettssystemet.

Hvilke andre saker enn i ulvesaken ser du at årsaken til rettssaken til WWF får fortsette mens Oslo Tingrett tenker over saken? Resultatet av ventetiden i Tingretten er at jakta fikk starte til avtalt tid, noe som er horribelt i seg selv da dette fremdeles er en jakt på en rødlista art – og slik dette har foregått er det ingen som kan kalle det jakt. Det har vært vernere ute i skogene og fått med seg samtalene mellom ivrige ulvejegere og det er mildest talt barbarisk.

Det andre horrible i denne jakta, er overivrige jegere, hastejakt og skadeskyting, for det haster å få has på så mange ulver som mulig før jakta kanskje blir stanset. En oppførsel som ingen seriøs jeger kan stå for. Ingen. Når det på toppen av dette viser seg at de har gått inn for å skyte alfadyrene først, topper det seg for en dyreverner.

Ikke alle klarer å sette opp en mur mellom seg selv og de groteske nyhetene. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg har slitt med å finne ord nå. Slitt. Jeg jobber både av og med ord, men har vært nummen i noen dager fordi jeg kan ikke forstå at jeg lever i et land som godtar denne nedslaktingen, godtar dette hatet og også opplever en mediadekning som så langt har vist «jegernes» side av saken – og i mine øyne er dette det samme som å lure leserne/seerne. Regjeringen vil gjemme seg bak sine tolkninger av både Bernkonvensjon og naturmangfoldet, det er jo mange ulver i Sverige, men med alle de ulvene de har skulle det kun skytes ut halvparten av hva Norge planla med sin knøttlille bestand. Hvor er fornuften? For ikke å glemme naturforståelsen – og den egentlig årsaken til denne slakta:

Det er et lite hylekor som syns de ikke har nok penger. Ellers i året handler det om sau på utmarksbeite, men ikke denne gangen. Ikke bare har vi adelige som får lov av miljødirektoratet å sette ut stokkender fordi det er så mye gøyere å plaffe dem ned og drepe levende fugler, heller enn å bruke dataspill. Vi har også skogeiere som syns de taper penger når de ikke får solgt elgjakt til jegere som nekter å jakte med bikkja i bånd. Det finnes mange elgjegere som kan bekrefte at det ikke er noe problem å jakte med bikkja i bånd, men for elgjegere har det blitt en prinsippsak, foruten at de vil grafse til seg elgen selv, før ulven tar den. Vi snakker ikke lenger om å forsyne seg av overskuddet når naturen har tatt sitt. Ulven er en del av naturen, og disse jegerne nekter å dele med naturen. Hylekoret har klart å få regjeringen til å snu, og fra å si nei til ulvejakt i fjor, ga Helgesen klarsignal for å stagge det hylende koret. Til lags åt alle kan du ikke gjøre nå, Helgesen… og nå har du sviktet flertallet hos folket.

Neste sommer, når sauer igjen er sluppet på beite uten tilsyn, vil vi oppleve det som skjedde i Oppdal i 2017. De to ulveflokkene som nå sannsynligvis er herpa etter nedslaktinga, de stengte for streifulver slik at de som vandret fra Sverige måtte lenger opp på kartet. Kommende sommer vil vi få flere streifulver som kommer over grensa der ulveflokkene nå etter all sannsynlighet blir oppløst. Flere sauer vil lide og flere ulvejegere vil juble av fryd over å få dra ut og skyte på seg større baller når streifulver må tas ut. Var det dette som var planen til jegerne? Det er ikke engang forsket på hva som vil skje når så store uttak skjer, men det har ikke noe å si for en naturhatende regjering som ikke engang respekterer rettssystemet så mye at jakta blir utsatt til saken har blitt ferdig behandlet.

Dette er Norge. Ditt og mitt land. Hvor flertallet vil ha ulv og rovdyr og en sunn natur. Jeg vil i alle fall ikke ha den grådigheten, det naturhatet og den forakten for rovdyr og lov og rett som vi nå har sett i den første uka i vårt nye år.

Det er i alle fall en ting som er sikkert: Regjering, rettssystemet, uetiske «jegere» og ulvehatere vil aldri klare å ta fra oss kampviljen for naturens skyld. Nå er det viktigere enn noen gang at vi hjelper de stemmeløse å rope høyere, og så høyt og lenge at kravet om rettferdighet i naturen til slutt gjaller i korridorene på Løvebakken.


Dere får oss aldri til å tie.

Berit Helberg