Jeg ser at flere har uttrykt bekymring for UDI sin pågående anbudskonkurranse for et mottak som er spesielt tilrettelagt for beboere som ikke er i stand til å bo i ordinære asylmottak.

En av Utlendingsdirektoratets oppgaver er å tilby asylsøkere plass i et asylmottak. Denne plassen har man mens man venter på svar på asylsøknaden, venter på bosetting eller på retur til hjemlandet. Man tilbyr asylsøkerne ulike løsninger utfra ulike behov.

Det er naturlig at et slikt mottak vekker usikkerhet når det blir kjent i lokalsamfunnet. Først vil jeg si at vi har fått inn flere anbud for lokalisering på ulike steder i Norge. Og det er kun det vi rangerer som best, som vil få tildelt kontrakt.

Det er også viktig å orientere om følgende:

- UDI har allerede tilsvarende tiltak i Norge, og beboergruppen er godt kjent for oss.

- UDI må lyse ut konkurranse fordi nåværende kontrakt har gått ut

- UDI stiller store krav til driftsoperatøren når gjelder erfaring, faglighet, egnethet og bemanning – herunder kompetanse

- UDI, driftsoperatør og dagens kommuner har et utmerket samarbeid gjennom år, og vi har godt samarbeid med helseinstitusjoner, politi, nærmiljø, lag og organisasjoner

De som bor i denne form for mottak, kan ha dårlig psykisk helse, utfordringer med impulskontroll, samspill med andre beboere, utagering og kan utgjøre en fare for sin egen og eventuelt andre beboere og ansattes sikkerhet.

Vi sikrer derfor at det er kvalifisert personell på jobb med miljøterapeutisk bakgrunn som er spesialister på bo-trening, selvbildebygging, struktur, konflikthåndtering og livsmestring. Vi har hatt få uønskede hendelser som for eksempel selvskading, utagering og konfliktsituasjoner, og dette har blitt svært godt håndtert innenfor de rammer, mandat og kompetanse som finnes i tilbudet.

Beboerne er, som i ordinære mottak, i mottaket på frivillig basis. UDI har ingen hjemmel for tvang. Dersom det er mistanke om alvorlig atferd eller alvorlige psykiske tilstander, er dette noe som skal håndteres av etablert spesialisthelsetjeneste og politiet. Også for denne gruppen gjelder «sektoransvaret».

De fleste beboerne føler større trygghet og får en større følelse av ro og oversikt i dette tilbudet enn på ordinære mottak. Alle beboerne har en handlingsplan der målet er lavere omsorgsgrad på sikt. Vi ser at beboerne har stor nytte av tilbudet, og at tilbudet i seg selv virker preventivt mot uønskede hendelser og atferd. UDI følger også tett opp tilbudet gjennom møter og tilsyn, samt samarbeidsmøter med kommunen.

Avslutningsvis er det på mange måter riktig å si at dette egentlig ikke skiller seg i nevneverdig grad fra andre omsorgsboliger med høy bemanningsgrad, og som jo allerede finnes i de fleste kommuner.

Regiondirektør Stig Arne Thune, UDI