Norske toppledere tjener i snitt 3.400 kroner i timen. Det blir likevel nesten som lommerusk å regne sammenliknet med verdens best betalte fotballspillere.

Det var Frifagbevegelse.no som tidligere i uka presenterte lønnsoversikten til norske toppledere etter å ha gått gjennom regnskapene til de 100 største selskapene i landet. Gjennomgangen viste at en toppleder tjener like mye på 21 arbeidsdager som en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker i løpet av et år.

Topplederne har en snittlønn på 6,7 millioner kroner. Det er 13 ganger så mye som den norske gjennomsnittslønna. I snitt tjener topplederne rundt 25.000 kroner dagen.

Når det regner på presten drypper det på klokkeren, heter det i et gammelt ordtak. Jeg har ikke sjøl sjekket tallene, men ifølge en oversikt som ble presentert i Aftenposten i 2016 var Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg den gangen helt i toppen av den norske lønnsadelen når man ser på samlet godtgjørelse. I 2015 utgjorde godtgjørelsen over 18 millioner kroner. 7,8 millioner var pensjonskostnader. Andre toppledere i norske selskaper har også tosifret millionbeløp i årslønn. Disse karene – for det er karer som preger lønnstoppen – jobber sikkert bortimot døgnet rundt for selskapene sine. De har alle erfart at det kan blåse friskt på toppene. Presset kan til tider være stort, men allikevel? Godtgjørelsen blir forsvart med at dette er ledere som er attraktive i et internasjonalt marked og at dette er prisen man må betale.

Nå er det er også mange andre som har viktige jobber her i landet. Statsminister Erna Solberg hadde til sammenlikning 1,55 millioner kroner i fast lønn i fjor.

Norske toppledere blir likevel smågutter lønnsmessig dersom man sammenlikner de med verdens best betalte fotballspillere.

Aftenposten presenterte nylig også den oversikten. Der ble det slått fast at Real Madrid-stjerna Cristiano Ronaldo var verdens best betalte fotballspiller i 2016/2017. Han tjente 744 millioner kroner. Ronaldo skal visstnok ha fått et tilbud fra kinesisk fotball tidligere i fjor. Der skal lønnstilbudet ha vært på 100 millioner euro i året. Forstå det den som kan.

Et annet eksempel er angrepsspilleren Alexis Sánchez som skal være tilbudt en årslønn på over fem millioner kroner i uka for å spille for Manchester United.

Det må være lov å spørre om dette er en lønnsutvikling som kan fortsette? Må ikke idretten og det internasjonale fotballforbundet sjøl snart ta grep, om det er mulig?

Jeg hører mye radio i bilen til og fra jobb. En dag hørte jeg en psykolog ble spurt om det å tjene så mye penger som enkelte gjør i internasjonalt næringsliv og fotball gjør de lykkeligere. – Bare for en kort tidsperiode, var svaret.

Mye penger gir nok en frihetsfølelse, men jeg tror man i lengden kan konkludere med at det er like bra å ha et normalt liv med en normal lønn. Man kan uansett ikke spise seg mer enn mett.

God helg!

Sigmund Tjelle