Regjeringen har nylig vedtatt å flytte ansvaret for «høstbare viltressurser» - altså dyr vi kan jakte på - fra Klima- og miljødepartementet til Landbruks- og matdepartementet.
Beslutningen har vekket sterke reaksjoner fra miljøorganisasjonene og friluftsorganisasjonene så vel som fra Norges Jeger- og fiskerforbund. Kritikken går på at man mister det helhetlige forvaltningsperspektivet på våre vilt- og fiskearter.
Nå viser det seg også at regjeringen heller ikke klarer å svare på hva den mener med «høstbare viltressurser», selv om den altså vil flytte dem. Da kan umulig beslutningen være særlig gjennomtenkt. I stedet virker det som det er en iver etter å behandle ville dyr som næring som ligger bak – og at hensynet til næringsinteressene overskygger hensynet til artsmangfoldet.
Men forvaltningen av viltet vårt handler om mer enn næringspolitikk – det handler om å ta vare på naturen og artsmangfoldet på en bærekraftig måte. For å si det enkelt: elgen er mer enn mat og næringsinntekt for grunneiere – den er også del av et sårbart økosystem.
For å forvalte viltartene våre på en god og bærekraftig måte, må vi ha med oss at alt henger sammen med alt. Kompetansen bør være samlet, og vi må ikke få et forvaltningsansvar der arter skal hoppe mellom ulike departementer slik at ansvaret smuldrer opp. Dette er ikke forenkling, ei heller forbedring. Det er en klar forverring som bidrar til å tenke enkeltarter, framfor å se artenes utvikling og områder i sammenheng.
Her må det gå an å ta til vettet. Det er som kjent ingen skam å snu.
Av stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap).