Det har i den siste tiden oppstått en debatt i lokalavisene og på sosiale medier om at et privat selskap har levert anbud for drift av en «Særskilt bo- og omsorgsløsning» i lokalene i Tredalsveien 10-12.

På argumentasjonen ser det ut som at dette har slått ned som en bombe i det politiske miljøet, og at de fleste politikerne befinner seg i granatsjokk. Bortsett da fra ordfører Ståle Refstie og Frp-general Stig Rune Andreassen som isteden har tatt grep og opprettet hotline til UDI for å få greie på hva dette er slags forferdelige greier. «Jeg er skeptisk» sier Refstie og applauderes av et samlet politikerkorps av alle kulører og sjatteringer. «Dette vil vi ikke ha i Sunndal» sier Andreassen, og slipper løs trollene på facebooksiden sin. Ordføreren nevner i forbifarten at det dreier seg om 30 arbeidsplasser, Andreassen holder seg trofast til voldsaspektet og nevner ikke arbeidsplasser i det hele tatt. Debatten raser i sosiale medier og noen innlegg er gode mens andre definitivt er mindre gode. Hvordan havnet vi her?

For å få svar på det må vi spole tiden litt tilbake. Høsten 2017 ga dessverre UDI beskjed om at Sunndal asylsøkermottak skulle legges ned. Det skulle etter 30 års drift tømmes for opptil 300 beboere og 35 ansatte og deretter reduseres til et tomt kaldt skall. Trodde man. For ikke lenge etterpå dukket det opp mulighet for å legge inn anbud verdt 160 millioner på en såkalt «Særskilt bo- og omsorgsløsning».

Dette er kort fortalt et døgnbemannet mottak som er tilrettelagt for asylsøkere som av forskjellige grunner ikke klarer å bo i vanlige mottak. Det kan være mennesker med adferd som er generert av varierte psykiske årsaker, krigstraumer eller kanskje sosiale lidelser av tung art for å nevne noen eksempler. Derfor skal dette mottaket av hensyn til beboere, ansatte og omgivelsene være høybemannet og kompetansetungt døgnet rundt. Ca 45 arbeidsplasser vil det kunne skape. Det er 10 arbeidsplasser mer enn det gamle mottaket det. Et meget høyt tall for en kommune av Sunndals størrelse.

Ifølge ordfører Refstie ble saken i all hast vurdert av innvandrertjenesten og rådmann, og deretter forelagt ordfører for en politisk vurdering. 15 november 2017 ble på en eller annen måte gruppeledere i kommunestyret innkalt til ordførerens kontor hvor det raskt ble besluttet at kommunen ikke skulle levere anbud på dette prosjektet. Ingen faginstans tilstede, ingen hotline ti UDI, ingen avisinlegg, ingen debatt. Bare unnfallenhet og skepsis.

I et møte der så store samfunnsinteresser som 45 arbeidsplasser er i spill er det heller ikke spor av møteinnkalling, protokoll eller referat. Blir virkelig så store samfunnsspørsmål avgjort i et uformelt kaffeslabberas på ordførers kontor? Si at det ikke er sant. Stilte noen spørsmål? Lurte noen på muligheten for at private aktører kunne levere anbud? Var noen nysgjerrige på hva huseieren kom til å gjøre med bygningsmassen som kun er brukbar til én ting. Nemlig mottak? Ble gruppelederne godt informert om mengden potensielle arbeidsplasser eller andre økonomiske perspektiver? Jeg vet ikke. Du kan som innbygger i kommunen gjerne gå og spørre dem.

EN GANG NEI ER ALLTID NEI

Nå har altså selvfølgelig et privat selskap levert inn anbud på driften av dette mottaket og Sunndalens politikere kappes om å spre frykt og skepsis til lokalbefolkningen i både etermedier og trykksaker. Det har plutselig oppstått et voldsomt behov for informasjon, og det jobbes tilsynenlatende knallhardt for å opplyse UDI om Sunndals mangel på både lyst og evne til å håndtere slike mennesker.

Dette avslører at kunnskapsnivået hos politikerne ikke er tilstrekkelig god.

Når UDI oppretter mottak legges det, slik jeg kjenner systemet, til grunn at beredskap og sektoransvar innenfor f.eks. helse og utdanning skal håndteres av vertskommunen. Dette ser ikke ordføreren i Sunndal ut til å ha fått med seg: «UDI må ha god informasjon om blant annet kapasiteten for helsehjelp og politiberedskapen i Sunndal når de skal avgjøre hvem som vinner anbudet og får driftsavtalen.» sier Refstie. Dette kan ikke stemme; med mindre UDI har begynt med noe helt nytt. Det står så vidt jeg kan se ingen steder i konkurransegrunnlaget, og er slik heller ikke et parameter for tildeling. Hvis UDI skulle vektlegge slike faktorer ville de andre tilbyderne kunne klage saken inn til KOFA (Klagenemda for offentlige anskaffelser).

FrPs kommunestyrerepresentant Andreassen sår på sin kant flere steder tvil om at det private selskapet som har levert anbud i Sunndal er gyldig. Her fra Aura Avis 30.01.18: «- UDI har en juridisk vurdering av hvordan de skal opptre med at et selskap som er under stiftelse skal tas med i den videre prosessen. Jeg har undersøkt og mener at et selskap under stiftelse ikke kan delta i en internasjonal konkurranse, sier Andreassen». Jeg kunne ha harselert med at konkurransen neppe er internasjonal, men jeg skal la være. I konkurransegrunnlagets punkt 6.4.1 står imidlertid følgende: ”Firmaattest fra Foretaksregisteret for selskap under stiftelse ettersendes så snart selskapet er stiftet.”  Hva er det kommunestyrerepresentanten vet som ikke vi vet? Hva snakker Andreassen om, og hva er hans mål? Hvorfor prøver Sunndals politikere å stikke kjepper i hjulene for dette selskapet som kanskje kunne berge alle de arbeidsplassene som de selv har vært enfoldige nok til å si nei til? I unnfallenhetens og skepsisens høyborg er man tydelige på i hvert fall én ting. En gang nei er alltid nei.

NÆRINGSUTVIKLING OG INNOVASJON

Frykten for det ukjente sitter langt inne i ryggmargen på de fleste av oss og det er lov å være skeptisk. Det er til og med naturlig. Men her tror jeg at skepsisen er basert på kunnskapsløshet. Skal man jo tro de verste skrekkscenariene som males, så er vi i livsfare hele gjengen hvis dette blir en realitet. Jeg forstår ikke at det skal være lokalpolitikernes oppgave å skremme innbyggerne med emosjonell uvitenhet og å seile på bølgen av fryktbaserte utgytelser på sosiale medier.

Skaff oss isteden nøytral informasjon fra det eksisterende mottakets erfaringer. Hva sier lokalbefolkningen i den kommunen? UDI sier selv at det er få uønskede hendelser. Tenk om det stemmer? Det får politikernes handlingsmønster til å fremstå enda merkeligere.

Hvis man relaterer dette sirkuset til spørsmål om næringsutvikling og innovasjon i en fraflyttingsbefengt kommune, så beveger vi oss fra det merkelige til det latterlige. Hvordan vil dette for eksempel fremstå for de som evt vil etablere et kvinnefengsel i Sunndal? Næh…. Her i Sunndal klarer vi ikke å ta oss av et 20-talls problemindivider med en bemanning på 45 engang.

Tenk om man snudde på flisa og tenkte at Sunndal har lang erfaring med mottaksdrift og annen institusjonalisert hjelp for hardt plagede mennesker? Kunne man tenke seg at vi kunne gjøre Sunndal til et kompetansesenter for slike oppgaver, kanskje gjøre oss mere attraktive for drift av kvinnefengsel? Mottaksdrift har til og med vært fremhevet som et vesentlig element i den saken. Ikke rart. Sunndal asylsøkermottak har gjennom 30 år håndtert en enorm mengde vanskeligstilte mennesker fra hele verden – opptil 300 stykker i slengen. Tro meg. Ikke alle har vært silkematroser. Vi som har jobbet på mottaket har omtrent vært på fornavn med alle folka i samtlige utrykningsetater. For infrastrukturen er nemlig der. Sunndal er full av dyktige fagfolk av alle slag som trengs i dette arbeidet og har godt innarbeidede rutiner for håndtering av vanskelige folk og situasjoner – og tenk om vi kunne få flere folk til å flytte hit? Flere i jobb, flere barn, flere kunder i butikkene, flere hus og mer klingende mynt i kommunekassa.

Men på Rådhuset er man skeptisk. 45 arbeidsplasser – nei takk. Ikke bare nei takk til å gjøre det selv, men til og med iherdig innsats for å stikke kjepper i hjulene for andre som prøver.

Jeg ønsker alle sunndalspolitikere, både de som åpner munnen og de som sitter stille, riktig god bedring. Jeg oppfordrer til slutt alle Sunndals innbyggere til å lese UDIs leserbrev i Driva og Aura Avis. Der står det litt mer nyansert informasjon om prosjektet og litt bedre forklaring på hva det er.  Det kan også hende at det er lurt å sette seg litt inn i de gjeldende dokumentene før man slipper frykten fri.

For så langt har ikke de som er valgt til å passe på slike ting for oss gjort en veldig bra jobb i denne saken.

Øyvind Vådahl