Drosjetilbudet kan på et vis sammenliknes med nærbutikken. Det forsvinner om vi ikke bruker det.

Barndomsminner er gode å ha. Jeg har tidligere i denne spalten mimret om tidlige skoleår da vi som gikk i småskolen og bodde utenom kommunesenteret fikk standsmessig drosjeskyss heim fra skolen. Hver ettermiddag ventet Håkon Gussiås utenfor skolen da klokka ringte. Gussiås kjørte Chevrolet med rattgir og helt framsete.

Dette barndomsminnet dukker av og til fram når jeg ser dagens statsråder blir fraktet i svarte limousiner. Turene fra Eidsvåg til Tjelle i svart Chevrolet var stas for en liten gutt, og kanskje gjorde de ekstra inntrykk da vi ikke hadde bil heime sjøl.

Sommerens forholdsvis korte søndagsturer tok vi med traktor-Porschen som hadde flate skjermer til å sitte på med en bøyle å holde seg fast i. Vi ungene satt på hver vår skjerm. Mor fikk «hedersplassen» i et utrangert bilsete i traktorskuffa. Far var nøye med å bruke en bolt for å sikre at låset på kassa ikke spratt opp. Det hadde det nemlig gjort for en annen kar som ikke oppdaget at kona ikke lenger satt i kassa før han kom heim...

Det er ikke ofte jeg har bruk for drosje, men det er godt å vite at tilbudet er der. Framtida for drosjenæringa er  igjen i fokus. Onsdag var representanter for næringa i møte med samferdselsavdelinga i fylket. Der fikk politikere og byråkrater fortalt at det allerede er tøft for næringa, og at situasjonen går fra tøff til kritisk dersom de mister pasienttransporten til og fra sjukehusa.

Den siste tida har vi sett at drosjene har sviktet grovt i hovedstaden. Pasienter har ventet i timevis på biler som aldri kommer. Dette er heldigvis en ukjent situasjon her i fylket. Drosjesjåførene gjør en formidabel jobb med å bringe pasienter til og fra.

De aller, aller fleste har i dag egen bil, og behovet for drosjetjenester er ikke så stort i hverdagen. Det er likevel mange eldre som er avhengige av tilbudet. Både til korte og lengre turer. Det kollektive tilbudet må mange steder karakteriseres som godt mellom byer og tettsteder, men bor du på bygda er du lett i trøbbel. Skolebussen er ofte det eneste kollektive tilbudet til og fra kommunesenteret. Da er drosjene gode å ha.

Jeg håper drosjene kan få beholde de oppdragene de i dag har for helseforetakene. Disse oppdragene bidrar til at folk flest også utenom tettstedene får beholde et viktig tilbud.

God helg!