OL nærmer seg slutten og norske utøvere har satt en medaljerekord det kan bli vanskelig å slå. I utenlandske medier blir det spekulert i hvordan lille Norge kan herje til de grader med resten av verden. Vi topper medaljestatistikken foran nasjoner som Tyskland, Canada, Nederland, USA, Italia og Frankrike.
Egentlig bør ikke suksessen komme så veldig overraskende. Et tilbakeblikk forteller oss at Norge er tidenes mestvinnende vinter-OL-nasjon. I forkant av OL i PyeongChang hadde vi tatt 118 gullmedaljer og 329 medaljer totalt. Den første sikret legendariske Thorleif Haug med sitt gulløp i langrenn på 50-kilometeren i franske Chamonix, 30. januar 1924.
Det har vært mye å glede seg over under OL i PyeongChang. Sjøl liker jeg spesielt å se på langrenn, hopp og skiskyting. Men du verden, det kan knapt bli mer spennende enn når Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud eller Ragnhild Mowinckel står på startstreken. For en opptur for Molde-jenta som kan reise heim med to sølvmedaljer og en fjerdeplass i kofferten. Og så skøyter da. Så artig at vi er med igjen.
Det er fortsatt medaljemuligheter igjen for norske utøvere. Det kan bli mer edelt metall både på femmila og på 30-kilometeren fellesstart for kvinner.
Mange var lei seg over at Petter Northug ikke ble med til Sør-Korea. Landslagsledelsen har til tider fått hard kritikk for ikke å ha lagt godt nok til rette for en god OL-oppkjøring for Northug. Resultatene i OL-løypene viser at de som har stilt til start har fortjent uttaket. Jeg ser det spekuleres hvem som er den beste avslutteren av Thomas Alsgaard, Petter Northug og Johannes Høsflot Klæbo. De var alle best i sin tid. De tre vil finne sin plass i norsk skihistorie slik som Harald Grønningen, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Martin Johnsrud Sundby med flere har gjort det.
Forrige helg hadde jeg en prat med NRK-journalist Tommy Barstein fra Ranvika i Nesset. Tommy har fulgt de norske alpinistene i PyeongChang. Som alle andre er han overveldet over den norske medaljefangsten, men han undrer seg over at den Den internasjonale olympiske komité (IOC) la lekene til Sør-Korea. Han viser til at vinter-OL ikke akkurat er det som interesserer mest der. Han mener dessuten de mange vindmøllene han har som utsikt til fra redigeringsrommet burde fortalt IOC at her er et sted med mye vind...
Vinter-OL er for mange nordmenn synonymt med Lillehammer i -94. For en skifest! Jeg synes det er synd at de enorme kostnadene med å arrangere OL skviser de fleste land fra muligheten. Det blir hevdet at vinter-OL i Sotsji for fire år siden kostet over 300 milliarder kroner. Hvor mye Sør-Korea har brukt på sine leker vet jeg ikke, men det er enorme summer.
Da Oslo ønsket å søke om vinter-OL i 2022 var det nødvendig med en statsgaranti på 30 milliarder kroner. Det var trolig riktig å si nei. Det må jobbes med å få ned kostnadene på gigantarrangementet. Dersom det ikke skjer må vi trolig belage oss på framtidige OL i land der statusen for å få arrangementet er viktigere enn gleden over sterke idrettsprestasjoner.
God helg!
Sigmund Tjelle, redaktør