Her om dagen var jeg på joggetur. Jeg startet i lysløypa i Fagerhaugan på flott sti. Etter Sande stadion, passerte jeg et skilt med "fare for ras" (til og med på engelsk) og tok fatt på Oreiman. Litt mindre tilrettelagt sti, men fortsatt framkommelig. Underveis løp jeg forbi både fonnaskog og store steiner. Likevel synes jeg det var en flott tur. Kanskje ikke for alle, men for de som liker å ferdes i terreng. Vi har mange muligheter for turer i Sunndal, også i sentrum. Vi har for eksempel Drivapromenaden og Flaggnuten. Stien opp til Flaggnuten er rasutsatt og alle som går opp dit vet at det kan komme stein eller man kan glippe taket i kjettingen på veg opp. Det er en del av den individuelle risikovurderingen vi alle gjør når vi velger tur. Vi kan ikke eliminere all risiko rundt oss. Da må vi i så fall holde oss hjemme i egen sofa, men det er hverken helsefremmende eller særlig opplevelsesrikt.

Vi må skille mellom individuell risiko og samfunnsrisiko. Riksveg 70 gjennom Oppdølsstranda var en av landets farligste vegstrekninger på grunn av ras og steinsprang. Ingen betviler det. Det finnes likevel mange steder i Sunndal at det faller ned mer stein enn i Oppdølstranda, men problemet med Oppdølsstranda var at det faktisk gikk en riksveg med en årlig døgnmiddeltafikk på 2 125 kjøretøy (2009 tall) gjennom det rasutsatte område. Altså var sannsynligheten for at den steinen som ramlet ned, faktisk traff noen, stor, fordi det var mange som trafikkerte vegen.

Det sies nå at vi nå må holde fred, vi får være takknemlig for at vi har fått tunnel og vi har visst nesten ikke fortjent tunnelen, nå som vi maser om å få lov til å sykle gjennom stranda en sommerdag. For å snakke for meg selv om min egen familie. Jeg har kjørt gjennom stranda til og fra jobb hver eneste dag, uansett vær og føre i mange år. Av og til med en klump i magen, men også med den aller største glede. Jeg innrømmer det gjerne, følelsen når jeg rundet svingen ved Hydro og Litj-Haryen på veg utover mot Oppdøl og ser mitt Soria Moria – Flånebba som lyser i mot, badet i sol, ja det er flott. Det er faktisk en av de fineste naturopplevelsene man kan ha fra bil her i Sunndal.

I dag har jeg både arbeid og to skoleunger i sentrum og alle skal transporteres fra Opdøl og inn til sentrum hver dag. Jeg var så glad, rørt og takknemlig at jeg gråt en liten skvett inne i nytunnelen når Frida og Sverre på 7 år sto igjen med hver sin sløyfestump i hånda etter at statssekretæren hadde åpnet tunnelen. Endelig, endelig, endelig. Nå er vi trygge, vi kan senke skuldrene og kommunen vår er åpnet for alle – uansett vær og føre.

Men samtidig har vi frisklivsbølgen som skyller over Sunndal kommune, vi har stikkut-turer og folkehelseperspektiv. Sjelden har vel friluftsliv og turer vært mer populært for alle og ikke bare for de aller sprekeste. Det nye mantraet i reiselivet er "opplevelsesbasert reiseliv". Det betyr at både fastboende og tilreisene vil etterspørre muligheter til å være aktive her i Sunndalen.

Jeg har selv sett mange fortvila sykkelturister som står ved rasteplassen på Oppdøl og speider innover mot Sunndaløsra nå etter at vegen ble stengt. Hva skal vi tilby disse? Skal vi si at; "nei, dessverre, til Sunndal kan dere dessverre ikke komme, men hva med Surnadal eller Kristiansund?"

Jeg drar da virkelig ikke ut i Oreiman (med eller uten ski) når nordvesten har stått på i fem dager og snøen har lavet ned og nve går ute med faregrad 3 "betydelig snøskredfare". Og dersom jeg skulle være så stupid at jeg gjorde akkurat det, da hadde jeg ikke påstått at det var Sunndal kommune sin skyld at jeg ble tatt av ei fonn. Dersom du får en stein i hodet under en bestigning av Innerdalstårnet, er det da naturlig å rope på grunneier og stille vedkommende til ansvar for manglende sikring? Jeg håper da virkelig ikke at samfunnet vårt er på slike ville veger.

Jeg har full respekt og forståelse for de som sier at de alltid har vært og kommer til å være redd for stranda og at de ikke ønsker seg utover der. Men jeg håper også at vi kan ha respekt og forståelse for de som sier at de er villig til å ta den individuelle risikoen og ta en sykkel- eller gåtur gjennom stranda, en flott sommerdag. Min subjektive vurdering er at den helsegevinsten jeg oppnår ved å ta en sykkeltur en sommerdag i stranda langt overgår den risikoen jeg utsetter meg for på samme tur.

Jeg var selv med på vedtaket i øp som sa at Sunndal kommune ikke skulle ta på seg ansvar for vegen utover stranda, men det satt langt inne. Derfor presiserte jeg også at vi måtte sikre oss at det ikke blir slik at folk som ønsker seg utover der, blir hindret i dette. Hvordan dette skal løses har jeg ikke noe klart svar på, men administrasjonen har redegjort for flere løsninger og jussen bak dette tidligere. Hva med å sette i stand gamlevegen på utsiden av tunnelene slik at den kan brukes på sommerstid? Dette vil bli en helt spesiell tursti i gammelt kulturlandskap og vegbyggerhåndtverk. Nå håper jeg at alle parter, både administrasjon og politisk ledelse kan sette seg ned igjen og se på mulige løsninger som alle kan leve med. For meg spiller det ikke noen stor rolle om det er kommunen eller andre som står som eier, men at kommunen ikke stikker kjepper i hjulene til de som faktisk ønsker å benytte denne strekningen.

Marit Brånås Aarflot

uavhengig kommunestyrerepresentant og medlem av økonomi- og planutvalget