Marit Brånås Aarflot forsøker så godt hun kan å gjøre Oppdølsstranda tilgjengelig for oss, ved å foreslå å gjenåpne gammelveien med stier utenfor tunnelene. Dette fortjener en kommentar. Jeg er ikke sikker på om den vil være til særlig hjelp for Aarflot, med tanke på hva som kommer senere i dette innlegget, men en kommentar skal initiativet få i alle fall.
Teknisk er løsningen enkel, trygg og billig: Gammeltunnelene forblir åpne og belyst, gjerne med audio- og video-streaming(?!) via trådløs wifi(?!) som alle kan ta ned på en app(?!) i mobilen sin når de kommer til tunnelene, sånn for sikkerhets skyld før de går inn. Dermed kan syklister og gående ferdes fritt og trygt i tunnelene. Slikt utstyr er å få billig til andre formål, som til sykkelhjelmer, på jaktgevær, oppå dashbord i bilen, og ellers for alle som vil ta opp det som skjer over alt. Utstyret monteres heldekkende i tunnelene i regi av Oppdølsstrandas forening, som Aarflot gjerne må bli den første lederen for. Dugnadstøtte til dette får foreningen fra idrettsmidler(?!), og fra kommunen, grunneierne, jeger- og fiskeforeningen og mange andre entusiaster, som alle er medlemmer i foreningen. Utstyret henger trygt oppunder tunneltakene sammen med lyset, for ingen kjeltringer gidder å bære digre gardintrapper til fots helt borti tunnelene, bare for å stjele dette enkle og billige og snart foreldede, men funksjonelle utstyret. Og så sier og gjør vi bare det vi ellers sier og gjør i offentligheten, når vi ferdes i tunnelene. Hva skulle være til hinder for dette?
Vel, nå kjemper jo ikke Aarflot bare mot mennesker, men mot troll. Setter vi sollys på disse trollene til de sprekker, så går det kanskje an å føre en positiv, konstruktiv og samfunnsbyggende debatt med menneskene. Positiv utvikling krever solstråler som fantasi og tillit, og troll hater fantasi og tillit. Trollene elsker svartblinde instinkter og mistro, og utvikling, ja nytenking, er det verste de vet. Og troll er det over alt.
De gamle tunnelene er selvsagt tryggere å ferdes i for friluftsfolk nå, enn da de var fulle av en rasende galopp av brølende kjøretøy. Hadde det ikke vært for trollene. Det er selvsagt det jeg har antydet noe om over. Aarflot vet hva jeg snakker om, for når trollskap skjer, går debatten tradisjonelt i retning av at «en ikke burde vært akkurat der», eller «ikke på den tiden», eller «ikke kledt seg sånn» osv. Dette tisker de, disse allmenntrollene.»Og tunnelene føles jo litt skumle da»,hvisker de inni oss, «mer som huler, hvor ville mennesker og andre dyr gjemmer seg og vil overfalle oss». Så det er ønskelig og fortjent og «helt naturlig» at en bare har seg selv å skylde på, bestandig, om noe skulle skje. Nei, faktisk ikke. Nittini komma ni prosent av alle mennesker, kvinner og menn, er egentlig brennende tilhengere av at vi skal være trygge både ute og hjemme, og vi vil alltid gjerne hjelpe til og verne hverandre, hvis ikke trollene får stikke tiskehodene opp. Det er det som er helt naturlig. Det kjenner vi inni oss, når vi jager trollene. Så ta parkene, trimløypene og tryggheten tilbake fra trollene! Og slipp sola til og la oss glede oss trygt gjennom gammeltunnelene i stranda også! Si det høyt!
Så har vi trollene blant de bokflinke og albuesterke. Disse trollene stortrives, de føler seg privilegert, for her er det lett å være troll! Ta vegvesenet for eksempel. De vil stenge tunnelene med porter. Nå vil ikke vegvesenet ha noe med gammelveien å gjøre ellers, så hva de egentlig har med å stenge for oss å gjøre, kan en jo saktens spørre om. I alle fall på vegvesenets egne vegne. De vil nok trollbasunere med direktorater og tilsyn, og hjelper ikke det, så har de sikkert noen skråsikre trollregelverk med ekspertpondus til, selv også. Vegvesenet har pondus som en løve, og det liker de, trollene. Og det viste de da de raserte et menneskes hjem for å komme til med tunnelåpningen i Modalan. Men så snublet de i skinnfellen, og havnet hundrevis av meter lenger ned med hele åpningen sin. Og Nylykkja kunne egentlig ha fått stått i fred. Vegvesentrollene kan sikkert rumle og brumle om dette hvis de kommer til, men trekk persiennene opp, vegvesenet, slipp sola inn og rensk menneskestemmen, så lar vi det bli med det for denne gang.
Til sist kommer litt om moraltrollene. Dette er spesielle troll som vi vet. Å få til ny tunnel raskt og «gratis» som rassikringsprosjekt, var et fremragende politisk håndtverk. Og de som MÅ ferdes her er selvsagt glad for at veien er trygg. Stor takk! Men nytunnelen er et rassikringsprosjekt for samfunnshjulene, som slike prosjekt er, hverken mer eller mindre. Så prosessen rundt tunnelen kom ut i moraltrollterreng for enkelte etterhvert. Å snakke om en psykose, er kanskje å ta det litt langt. Men trollene sørget nok for at noen var uheldig og liksom gled av sykkeltrøene i anstrengelsen, for å si det sånn. Rasfare har vi, som Aarflot peker på, Men dette har ikke hindret våre tillitsvalgte, fra konge til kommunestyre, i å tvinge oss alle til å ferdes langs gammelveien i alle år. Alle som har måttet ta en tur innimellom, og alle som har måttet ta mange turer hele tiden. Rasfare har heller ikke vært til hinder for å promotere trafikk alle stedene Aarflot nevner, og turisttrafikk langs Dalavatnet på Aursjøveien, og langs Dalavatnet og ned lia nederst i Grødalen der Sunndalsmarsjen går, og videre i fleng. Med tanke på hvor mange passeringer det har vært i rasområdene våre i forhold til antall dramatiske hendelser, så har det egentlig gått veldig greit, når sant skal sies. I alle år, ikke sant, etater og tillitsvalgte?! Så det å gå fra å godta full trafikk, til å nærmest utlyse en moralsk skuddpremie på mennesker som vil benytte gammelveien, er et «temmelig stort stykke», som de gamle sa. Og å stenge tunnelene er toppen av kransekaka! De sikrer mot rasfare, til orientering. Som ei klopp over en fjellbekk i utmarka ellers, er tunnelene en trygg lettelse for ferdsel uti stranda. Og sola slipper vi inn i dem selv!
Men å havne på trollviddene er en ærlig sak. For det er moraltrollene som lyver om veien, og det er lett å glippe av trøene i sånt terreng. En solid trolldask mot sykkelstanga, og et sykkelvelt attpå, kan gjøre noen og enhver desorientert et øyeblikk der ute på viddene. Husk bare at det er moraltrollene som fusket med terrenget og trøene. Men trollene er jo dumme som kjent.. For når syklisten har klarnet hodet og fått igjen pusten, og roet seg litt etterhvert, kan en jo ane trollhviskingen attom seg, og da kan en rette ryggen og se hvor retningen skal gå. Oppdølsstranda er et potensielt eldorado for utmarksmennesker, og selvsagt skal gammelveien være åpen for ferdsel. Og tunnel «kloppene» med. Lykke til, alle sammen!
Stein Roar Kolstø.