En prosess preget av interne motsetninger, brutte løfter, fogderistrid og maktkamp. Slik kan de siste dagers, for ikke å si års utvikling i helsesektoren i landsdelen vår oppsummeres. Jeg tenker på alt som har skjedd i sjukehusdebatten. En debatt som i utgangspunktet skulle konkludere med hvordan pasientene i Nordmøre og Romsdal skulle få et best mulig helsetilbud. For den som har fulgt debatten fra sidelinja virker det som om den har forvillet seg inn på rufsete sidespor flere ganger. Nå nærmer det seg endelig en konklusjon på hvor det nye fellessjukehuset skal plasseres. Det står mellom Frei, Gjemnes og Hjelset. Det er all grunn til å forberede seg på bråk uansett utfall.
Bråk er det som også har preget helseforetakene i den årelange prosessen. Denne uka gikk styreleder Marthe Styve Holte i Helse Midt-Norge på dagen. Dagen etter ble det kjent at direktør Trond Michael Andersen hadde levert oppsigelsen. Han hadde ikke noe valg. Helseministeren hadde fått klager på manglende lederskap, og ga styrelederen beskjed om at hun måtte sparke sin nærmeste medarbeider. Hun nektet og gikk av. Jeg vet ikke hvor mange styreledere og direktører som har kommet og gått i helseforetakene de siste åra, men det minner meg litt om det vi ser i fotballkulturen. Trenere sparkes i tro på at da skal alt bli så mye bedre. Slik også i helseforetakene. Det er ikke grunn til å ha de helt store forhåpningene om at roen senker seg i Helse Midt-Norge sjøl med nye koster ved roret. Det er tunge prosesser i vente.
Helse og omsorg engasjerer også lokalt. For noen dager siden fikk jeg en telefon fra en samfunnsengasjert abonnent som frykter for den omleggingen i eldreomsorgen som er på gang over hele Kommune-Norge. Hun har et poeng. Stadig flere kommuner ønsker å erstatte institusjonsplasser med omsorgsboliger der de eldre i utgangspunktet må klare seg på egen hånd sjøl om det i kommunenes beskrivelse i beroligende ordelag står at «boligene tilrettelegges for heldøgns tilsyn.» Det er liten grunn til å tro at det er noe annet en økonomi som er bakgrunnen for denne omfattende omleggingen. Dette blir billigere enn å opprettholde institusjonsplassene.
Jeg vet ikke, det er mulig de tidligere aldersheimene for lengst er gått ut på dato. Sakner likevel en større samfunnsdebatt – også lokalt – på om den utviklinga vi nå ser er den riktige oppskriften på framtidas eldreomsorg. Jeg tror mange eldre gjerne hadde sett at de hadde muligheten til å ha den tryggheten et stoppestedet på en aldersheim gir før helsa eventuelt blir så dårlig at det blir behov for en annen type oppfølging og omsorg.
Nok om lokale helseutfordringer. Søndag er det klart for årets tv-aksjon. Den handler også om helse. Vann er like viktig for oss alle. Støtt aksjonen og ha ei riktig god hel