Av og til kan man brått være tilbake i en annen tid eller et annet sted.

Noe man ser, hører eller lukter kan utløse en liten flom av minner.

Enkelte ganger er det i tillegg snakk om noe man trodde man hadde glemt.

Forrige helg var jeg på hytta sammen med foreldrene mine, radioen sto på mens vi laget middag. Plutselig sier mamma ”Hører du? Skru opp lyden! Men nei da Inga, du trenger ikke å legge deg nå!”

Tekst.m.innrykk: Dette førte til både smil og latter, og at jeg plutselig var mer enn 30 år tilbake i tid. Det er rart hvordan slikt kan skje.

Musikken vi hørte på radioen var Boléro av Ravel, et utrolig vakkert musikkstykke. Foreldrene mine hadde denne på LP plate i sin tid. Nå var det ikke så ofte mamma og pappa hørte på musikk og virkelig skrudde opp lyden i min barndom, – Boléro var vel unntaket.

Min tvillingsøster Elin og jeg likte virkelig ikke klassisk musikk da vi var små, – og vi klaget høylytt over akkurat denne plata. I tillegg snakker vi her om et musikkstykke som er ca 15 minutter langt, – noe som jo er en evighet når man er 7-8 år.

Hvordan det hele startet vet jeg ikke, men denne musikken ble et genialt virkemiddel for å få oss i seng.

Jeg har hørt om barn som blir truet med mye forskjellig når de ikke vil legge seg, – alt fra troll og busemenn til at de ikke får lørdagsgodt. Vi var muligens blant de ytterst få som ble truet med vakker klassisk musikk!

Hjemme hos oss ble det nemlig sagt ”Hvis dere ikke legger dere nå så setter jeg på Boléro!”

Det fungerte hver gang, vi pilte opp på badet og pusset tenner, mens mamma koste seg med musikken og alltid passet på å skru opp lyden på slutten etter hvert som den blir mer intens.

Jeg må innrømme at det hele var litt artig for oss også. De som kjenner meg vet at jeg er utrolig sta. Det er nok medfødt, for sta var jeg allerede den gang da, hadde jeg bestemt meg for å hate en sang skulle jeg da virkelig hate den høylytt! Så mens vi fikk på oss nattklær og pusset tenner ropte vi gjerne ”Det er nok nå!!! Vi legger oss, du kan skru ned lyden mamma!!” fra badet. Noe de naturligvis aldri gjorde, de hørte jo ferdig hele det uendelig lange musikkstykket!

Denne musikk-terroren har ikke gitt meg noen varige skader som jeg vet om. Etter hvert som jeg ble eldre hentet jeg faktisk frem kassettspilleren min og tok opp Boléro på opptakskasset, slik helt frivillig. Jeg hørte mye på den da jeg var kunststudent, men så har den vel havnet i glemmeboka tydeligvis.

Det å høre musikken kombinert med mamma som ropte ”Skru opp lyden!” var nok det som utløste alle minnene nå i helga.

Har du barn som ikke har lyst til å legge seg anbefaler jeg altså å teste Boléro på full guffe, – en trussel som det ikke er vanskelig å gjennomføre, men samtidig kan den være utrolig effektiv som du ser!

Og har du aldri hørt Boléro av Ravel anbefaler jeg så absolutt å gjøre det!