Levende bygder

Sjøl om det i skrivende stund ikke ser slik ut, forteller en kikk på kalenderen oss at våren snart er i anmarsj. Med den kommer også den årlige dragkampen mellom småbrukerlaget, bondelaget og staten om størrelsen på jordbruksoppgjøret. Det har som oftest endt med at bøndene har fått innfridd noen av kravene sine og man har unngått brudd. Det betyr slett ikke at de har vært fornøyde med tilbudet. Statens landbruksforskning presenterte nylig en statistikk som skal danne faktagrunnlaget for partene i det forestående jordbruksoppgjøret. Det er lite lystelig lesning for dem som har kjempet for den varierte bruksstrukturen som fram til for få år siden var dominerende både i Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene. Statistikken forteller det de fleste av oss alt vet; stadig flere gir seg med melkeproduksjonen. På landsplan er 4419 bruk forsvunnet bare i løpet av de siste fire åra. I Møre og Romsdal er antallet melkebruk halvert siden 1998. Det forteller noe om alvoret i situasjonen. Noen gir seg midt i sin beste alder og går over i jobber der de kommer lettere til pengene. Andre holder ut til de når pensjonsalderen uten å få noen av etterkommerne til å overta. Inntjeningen er for dårlig. Landbruket er fortsatt en stor verdiskaper i vår region. Vi synes det er viktig at næringa forblir det. Det er ikke viktig bare for utøverne i næringa. Det er viktig for den framtidige utviklingen av Bygde-Norge. Leder Arnfinn Grüner i Ålvundeid bondelag mener det er på tide med utradisjonelle aksjonsmetoder for å få oppmerksomhet rundt en utvikling han frykter vil akselerere i etterkant av vårens jordbruksforhandlinger. Han er ikke alene om å føle på den frykten. Landbruksforsker Svein Arne Lie ved Statens landbruksforskning er også blant dem som mener nok er nok. Tidligere i uka uttalte han til NRK at det er en feilslått politikk som nå rammer vestlandsbøndene. Han karakteriserer nedgangen som svært dramatisk, og roper et kraftig varsku mot utviklingen. Landbruksforskeren mener det må skiftes retning i politikken. Lie vil rett og slett legge prinsippet om strukturrasjonalisering på hylla. Det er utvilsomt gjort noe for å bedre inntektsgrunnlaget for bøndene de siste åra, men det har ikke vært gjort nok. Det viser en utvikling der stadig flere velger å gi seg. Spørsmålet man kan stille seg er om man skal la det fortsette slik, eller gjøre noe med det. Vi er enige med dem som ser på det forestående jordbruksoppgjøret som svært avgjørende for hvilken retning det nå går.