– På julaften fikk jeg beskjed om at jeg trolig hadde fire til seks uker igjen å leve. Hadde jeg ikke fått transplantert ny lever hadde jeg ikke sitter her i dag, sier Stig Hansen (35).

I dagene før jul i fjor følte Stig Hansen fra Raudsand seg ikke helt bra. Han var slapp og trodde sjøl han hadde fått influensa og magesjuke. Han følte seg bare dårligere og dårligere de påfølgende dagene.

– Jeg klødde i kroppen og fikk tabletter mot dette, men de hjalp lite. Søndagen før jul begynte det å snø, og jeg har en avtale med kompis som brøyter for meg. Han kom tidlig om morgenen, og jeg gikk ut for å prate med ham. Da gjorde han meg oppmerksom på at jeg var gul i øynene og i ansiktet. Egentlig var jeg gul over hele kroppen. Dermed bars det rett til Molde sjukehus etter at jeg hadde vært innom legevakta.

– Jeg ble innlagt den 21. desember, og det ble tatt en rekke prøver den dagen jeg ble innlagt og påfølgende dager. Mange blodprøver i tillegg til ultralyd, MR og CT. Jeg fikk ingen diagnose der og da. Var ganske dårlig. På julaften i 12-13-tida kom overlegen og en sjukepleier inn til meg. Der fikk jeg vite at jeg hadde kreft. Jeg tolket i alle fall det de sa slik. Legen sa at det trolig ikke var behandling som ville virke, og mente at jeg hadde fra fra fire til seks uker igjen å leve.

– Hvordan reagerte du på dette?

– Det var sjølsagt et sjokk. En brutal beskjed å få. I 2008 kjøpte jeg et småbruk på Rød som jeg er i full gang med å pusse opp. Jeg driver et tømrerfirma sammen med en kompanjong, og som 35-åring har jeg mange planer for framtida. Beskjeden var veldig tung både for meg og for alle rundt meg. Jeg fikk tilbud om å være på sjukehuset i jula, men valgte å bli med foreldrene mine til deres heim på Raudsand. Det er vel knapt noen av oss som husker stort fra jula i fjor. Jeg hadde smerter med en ekstrem kløe. Smertestillende hjalp nesten ikke. Jeg var heime fram til jeg ble innkalt av kreftlegen ved Molde sjukehus den 15. januar for å bli orientert om hva de ville gjøre videre. Det ble tatt nye blodprøver. Kreftlegen sa da til meg at dette kunne være noe annet enn kreft. Han antydet i alle fall det. Da ble det tent et lite håp hos meg og familien.

Mange undersøkelser

Etter tre fire dager i Molde ble Stig sendt til Rikshospitalet der han gikk gjennom nye omfattende undersøkelser.

Tekst.m.innrykk: – Verdiene i prøvene var svært høge. Etter noen dager ble det gjort en kikkhullsoperasjon der legene tok ut lymfer og vevsprøver. Det var ikke noe ondarta i prøvene de hadde tatt ut. De kunne likevel ikke garantere at jeg ikke hadde kreft i kroppen.

Nye undersøkelser ventet. Stig svelget slangen tre ganger, der gallegangene ble sjekket. Kløen og smertene fortsatte. Det ble lagt inn stent for å gi gallen bedre passasje, men det hjalp ikke. Legene bestemte seg derfor for å legge gallen i pose utenpå kroppen.

– Du ble ikke bedre?

– Nei, jeg var veldig dårlig. I ettertid er tre uker på Rikshospitalet borte for meg. Det hele endte med akutt leversvikt og nyresvikt med påfølgende dialyse i en måned. Jeg var satt opp på europeisk hasteliste for å få ny lever. Rikshospitalet fikk først ei lever som ikke passet meg helt. De bestemte seg for å vente, og etter tre og en halv dag fikk jeg ei ny lever som jeg vet kommer fra et sted i Skandinavia. Bedringen kom nærmest momentant. Kløen forsvant, og jeg følte meg bedre. Det ble likevel en lang veg å gå. Ble reoperert etter ei uke for å stoppe blødninger. Jeg var så sjuk at jeg ikke klarte å gå. Var avhengig av rullestol og hjelp til det meste og var på Rikshospitalet i to måneder før jeg ble utskrevet.

– Betyr selve livet

Stig Hansen understreker overfor Driva at den eneste årsaka til at han stiller opp til intervju og forteller sin historie, er jobben som gjøres for å få flere til å registrere seg som organdonorer.

– Det er bokstavelig talt livsviktig. For meg har det betydd selve livet. Det er umulig å sette ord på hvor viktig tilgangen på nye organ er for dem som trenger det. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk ny lever og alle som har hjulpet meg. Folkene på Rikshospitalet er rett og slett enestående både faglig og menneskelig. Jeg har fått enorm støtte og hjelp fra familien min og gode venner. Det har betydd veldig mye. Legekontoret i Nesset med fastlege Lipelt i spissen har stilt opp for meg. Det samme har fysioterapien. Norge har et enestående helsevesen.

– Skattepengene går så visst ikke bare til tull, sier Stig Hansen ettertenksomt.

– Blir god jul i år

Snart skal han tilbake i jobben som tømrer i eget firma igjen. Han takker kompanjong Thor Svensli for å ha styrt firmaet mens han har vært sjuk. Stig vil begynne å arbeide en til til to dager i uka og ta det der ifra.

– Det skal ble godt å få igjen hverdagen. Det er den jeg har saknet.

– Det blir ekstra godt å feire jul i år?

– Det skal det bli. Den skal feires sammen med familien. Det har vært en veldig tung tid også for dem rundt meg. Nå anser jeg meg som frisk.

Hva er diagnosen du har fått på sjukdommen?

– Jeg blir behandlet som om jeg har en sjukdom som heter primær skleroserende cholangitt. Dette er en gallegangssjukdom det vanligvis tar ti til femten år og utvikle, og som er den mest vanlige årsaka til levertransplantasjoner i Norden. Hos meg brøt den ut for fullt i løpet av noen dager. Legene på Rikshospitalet sier andre sjukehus de samarbeider med rundt om i Europa aldri har vært borti et slikt tilfelle.