- Den plutselige og kraftige økningen i antall asylsøkere som startet i august, vil for alltid stå skrevet inn i norsk innvandringshistorie. Utover senhøsten har denne nye virkeligheten også nådd Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal, skriver Rune Vordahl, regiondirektør i UDI Midt-Norge, i en artikkel om asylsituasjonen.

Her er artikkelen:

Det er slik at mennesker som søker om beskyttelse i Norge, har en lovfestet rett til et sted å bo mens de venter på at søknaden deres blir behandlet. Utlendingsdirektoratet (UDI) har som en av sine oppgaver å sørge for at mottak bygges opp og ned etter behov. Prognosene for 2015 anslo at det ville komme 11 000 asylsøkere til Norge, og mottakssystemet var dimensjonert etter dette. Pr. i dag er det imidlertid ankommet over 27 000 asylsøkere.

UDI Midt Norge har som oppgave å skaffe tilstrekkelig antall mottaksplasser i Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal

Kritisk

I januar i år var det 600 som søkte om beskyttelse i Norge. I løpet av våren opplevde vi først en markant økning av enslige mindreårige asylsøkere, og fra august har de samlede ankomstene hatt en brattere økning enn vi noen gang har opplevd tidligere. Bare i oktober måned kom 8660 asylsøkere til Norge.

Nå har prognosene for inneværende år økt til mer enn 30 000 ankomster, og dette krever handling. Ved UDIs regionskontor i Trondheim har vi derfor siden i sommer arbeidet intensivt med å anskaffe nok mottaksplasser for å dekke det økende behovet. For det er ingen tvil om at vi har nådd en kritisk situasjon når det gjelder kapasitet.

Realiteten de siste månedene er at det kommer så mange asylsøkere til Norge, at det må opprettes to mottak hver dag for at alle skal få tak over hodet. Vi har alle sett bildene fra Storskog, grensestasjonen mot Russland, og utenfor politiets lokaler på Tøyen i Oslo. Asylsøkerne kan ikke oppholde seg lenge der under slike forhold. Og nå kommer vinteren for fullt.

To spor

UDI jobber nå i to spor. Det ene er å etablere ordinære asylmottak gjennom anbudskonkurranser og noen direktekjøp. Det andre er å etablere akuttplasser, hvor vi kjøper plasser i eksempelvis brakkerigger, på campingplasser, hotell og andre innkvarteringssteder.

I det første sporet har vi gode rutiner for at driftsoperatøren skal varsle kommunen om sine planer så tidlig som mulig. Vi kan avvise tilbud hvis dette ikke har skjedd på riktig måte. I det andre sporet går det dessverre raskere. Vi varsler selvsagt kommunen da også, men med mye kortere frist.

Raske etableringer

Etableringen av akuttplasser som nå foregår parallelt med anskaffelser av ordinære mottaksplasser, er en stor operasjon som vi aldri har gjort tidligere. Det går også dessverre svært fort - ikke minst for kommunene, som får ansvar for de tjenestene asylsøkerne trenger. Det som slår meg er likevel den velvilligheten, forståelsen og effektiviteten vi møter rundt om i kommunene når vi så å si over natten plasserer en akuttinnkvartering i lokalsamfunnet. Men enkelte er naturlig nok skeptiske. Flere etterspør også bedre informasjon fra vår side. Jeg skjønner godt at både ordførere, rådmenn og lokalbefolkningen skulle hatt enda mer informasjon enda tidligere.

Bare de siste ukene har UDI Midt Norge etablert 1400 nye plasser. Videre har UDI utlyst 30 000 nye plasser over hele landet for å opprette flere ordinære asylmottak. Planen er at noen av disse skal erstatte de dyre akuttplassene, slik at disse gradvis kan avvikles. I vår region innebærer dette at det i løpet av kort tid skal etableres 4-6000 nye ordinære mottaksplasser.

Folkemøter

I takt med oppbyggingen av nye mottak og akuttinnkvarteringssteder reiser vi rundt til de kommunene som blir berørt. Både for å treffe kommunen, men også for å delta på folkemøter sammen med driftsoperatøren. Flere møter vil følge de nærmeste ukene.

Hvert sted har vi møtt interesserte tilhørere. Det er ingen tvil om at informasjonsbehovet er stort, og vi møter både forståelse og kritiske røster. Noen er engstelige for hva som vil skje i nabolaget, noe som er en helt naturlig reaksjon overfor det ukjente. Vi setter pris på at disse kritiske stemmene kommer til orde på folkemøtene. Det gir oss anledning til å gi utfyllende informasjon.

Asylsøkere er normale personer i en unormal livssituasjon.

Selv om mange menn kommer alene til Norge for å søke asyl, er ikke alle enslige – de er ektemenn og familiefedre med sine kjære der hjemme. Det beste man kan gjøre i lokalsamfunnet er å ta kontakt med mottaket, gjerne gjennom en frivillig organisasjon eller det lokale idrettslaget. Har du anledning, så gi av din tid. Beboerne på mottakene ønsker kontakt, de vil lære seg norsk og bidra i lokalsamfunnet. For at integreringen skal lykkes, er det viktig at læringen kan begynne allerede i mottakene.

Hva nå?

Dette er et spørsmål jeg skulle ha gitt ganske mye for å vite svaret på. Selvfølgelig ønsker vi som bor i ulike lokalsamfunn forutsigbarhet, og å vite hva som skjer videre i vinter og til neste år.

Det jeg vet, er at det fortsatt kommer svært mange asylsøkere til Norge, og at vi må fortsette å etablere mange mottak.

Hvor mange, henger sammen med storpolitikken: Hva blir EU og Tyrkia enige om, hva vil skje på grensen mellom Norge og Russland – og hva vil skje i krigen i Syria? Det henger også sammen med hva som skjer i Sverige fremover.

UDI får neste år mer midler til å ansette flere saksbehandlere. Vi har nå veldig lang saksbehandlingstid, men vi intervjuer asylsøkerne fortløpende og fatter vedtak. For å arbeide så effektivt som mulig, og korte ned behandlingstiden, har vi også startet et prosjekt der en del av asylintervjuene foregår via videolink. UDI kommer fortsatt til å prioritere enslige mindreårige, kriminelle og de som åpenbart vil få avslag. Det betyr at noen skal reise hjem igjen. Det betyr også at de som trolig vil få opphold, må belage seg på å vente mange måneder på intervju og vedtak.

Så langt i år har det vært slik at sju til åtte asylsøkere av ti får opphold. UDI vil fortsatt jobbe aktivt for å informere de som har endelig avslag om tilbudet om assistert retur. Politiets utlendingsenhet har også høyt tempo i sine uttransporteringer.

Men når vil dette ta slutt?

Alle jeg treffer rundt om i lokalsamfunn og kommuner, stiller seg dette spørsmålet på en eller annen måte. Jeg kan ikke svare på det. Det jeg vet, er at stadig flere av oss vil få asylsøkere og bosatte flyktninger som naboer. Det er blitt en ny virkelighet i mange lokalsamfunn som jeg vet opptar og engasjerer mange.