– For hat har ikke noe i idrett å gjøre, konstaterer mannen med den blå MFK-genseren. Med hjerte for fotballen følger han favorittlaget sitt MFK i tykt og tynt, tar bussen fra heimbygda Eidsvåg til alle seriekamper og heier dem fram. Turer til utlandet på bortekamper har det også blitt. Nylig var han i Belgia og Skottland, og i desember er det klart for tur til Nederland. Arild har også vært aktiv i heimbygdas fotballag; i en tiårsperiode var han oppmann og formann i Eidsvåg.

Jobbkarrieren startet han i Romsdal Fellesbank på 70-tallet. Det var der interessen for MFK våknet, da mange kollegaer spilte for laget. Siden har MFK vært det store laget.

– Ja, siden har jeg vært mer eller mindre fast inventar på Moldestadion. Det gir meg utrolig mye. Og med buss fra og til Eidsvåg er det lettvint å komme seg på kamp.

Intervjuet med Svensli foretas på hotellet i Eidsvåg. Der har han de siste åra drukket mye kaffe og fulgt med på mang en fotballkamp på tv, sammen med hotelleier Per Olav Eidsæter. Denne torsdagen er tyrkiske journalister og supportere samlet i frokosthallen. De skal på europaligamøtet MFK-Fenerbache. Dit skal sjølsagt Arild også.

Noen lesere husker kanskje Arilds utspill om RBK-brød på Coop: at disse måtte fjernes fra hyllene. Saka i Driva tok helt av:

– Det tok mye mer av enn forventet, og jeg har vel fått en lærdom rundt hva sosiale medier kan føre til, og at en må være forsiktig. Jeg ble kalt både tulling og verre ting på Facebook, og jeg blir litt skuffet på befolkningens vegne at de kaller andre slik, men det styrker meg bare i troen på at jeg gjorde det rette. Heldigvis fikk jeg mest positive reaksjoner, og for øvrig fikk jeg flere nye venner etter brødstuntet. Jeg står ellers på mitt: det er mitt valg og jeg har ikke handlet på Coop siden.

Arild har en allsidig yrkeserfaring og bakgrunn å vise til: han var med i Radio Nesset i mange år, deltok i skuespill på Bergtun i over 30 år, jobbet på trygdekontoret og i kommunekassa i Nesset og var vaktmester en periode. Han er pensjonist, men greier ikke å sitte i ro. Noe må han henge fingrene i:

Utenom fotball er bygging og salg av leiligheter noe som opptar Arild. Sammen med Per Olav i Sjøgarden Boligpanorama AS, og i samarbeid med MOBO i Molde, har han bygget 10 leiligheter i sentrum. Alle er solgt og folk har flyttet inn.

– Nå skal snart fire nye leiligheter legges ut for salg. Vi er glade for å ha lokale samarbeidspartnere med oss: det er viktig for oss på alle fagfelt, og de er konkurransedyktige. Det er videre et potensial på 40 leiligheter, og vi er klare til å bygge. Jeg mener det er behov for flere leiligheter i Eidsvåg, særlig når det blir sjukehus på Hjelset.

Også i Eikesdal har de et byggeprosjekt på gang, med bygging av hytter.

Flerbrukshall har opptatt Arild i mange år, og han kommer til å kjempe for dette til den står der klar til bruk.

– Det er en stor unnlatelsessynd at vi ikke har hatt et slikt tilbud til barna våre i deres oppvekst. Denne aldersgruppen trenger ulike tilbud å og et sted å møtes. Det vil være et løft for hele Nesset kommune at hallen kommer. Etter planen skal spaden settes i jorda i januar og hallen skal være ferdig til neste jul. Hallen er vedtatt i kommunestyret, så dette skal realiseres. Vi har kontrakt med Lønheim og har fått tillatelse til å starte bygging samtidig som det gjennomføres sikringstiltak ved elva. Når tiltakene er ferdige får vi brukstillatelse, påpeker han.

Arild er en aktiv politiker, og i høst ble han valgt som leder i utvalg for teknisk, næring og miljø.

– Du er ikke redd for å bli inhabil i saker?

– Nei, det går ikke an å tenke på det. For det første er dette vel gjennomtenkt og diskutert i Høyregruppa. For det andre: i en kommune med 3000 innbyggere vil en alltid kjenne mange. Det skal ikke føre til frykt og ta fra en muligheten til å engasjere seg politisk. Det er for øvrig nok av dem som passer på dette. Jeg ser fram til å være leder for utvalget i teknisk, det skal bli interessant.

Arild tror det beste for Nesset vil være å inngå i en stor kommune i framtida, og går for Romsdalshalvøya. Han mener Sunndal og Nesset blir for små sammen, og viser til at det allerede eksisterer nærmere 50 ulike former for samarbeid mellom Nesset og andre kommuner.

– En ny kommune må være så stor at den kan håndtere alle lovpålagte oppgaver sjøl. Barnevernet i Sunndal, Nesset og Tingvoll er et eksempel på noe som er i minste laget med hensyn til sårbarhet og stabilitet.

Ellers konstaterer Arild at kommunen er i en krevende økonomisk situasjon.

– Vi må se på organisasjonen i hele kommunen, for å se etter innsparingspotensial.