– Det er en trussel. En tydelig trussel, nikker hun.

– Jeg sov ikke i natt. Jeg er sint, fortvilet, skremt. Og jeg spør meg selv; hva blir det neste?

Men Anisa nekter å la seg true eller skremme til taushet. Tirsdag anmeldte hun hendelsen til politiet. Nå ønsker hun at flest mulig skal få høre om det hun utsettes for. Og hun etterlyser engasjement. Ikke minst politisk.

En uredd stemme

Anisa kommer opprinnelig fra Somalia, men har bodd i Sunndal siden 2002. Hun har markert seg som en tydelig, sterk og uredd stemme i lokalsamfunnet. For noen år siden skapte det sterke reaksjoner da hun i et leserinnlegg i lokalavisene stilte spørsmål ved om integreringen i Sunndal er så vellykket som en gjerne kan få inntrykk av. Hun skrev at en kunne bli utsatt for forfølgelse eller bli ekskludert fra innvandrermiljøet hvis en ikke rettet seg etter pålegg om hvordan en skulle leve. I dag har Anisa ingen kontakt med det somaliske miljøet i Sunndal.

Nylig tok hun fatt på sin andre periode som kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet. Hun har frontet integrering og likestilling som sine hjertesaker.

– Det er en del mennesker som ikke tåler at jeg har en stemme. De er redde for at deres jenter og kvinner skal følge mitt eksempel.

Anisa sier at hun er sikker på at de som står bak ruteknusingen, ikke ønsker at hun skal bruke sin frihet og sin stemme.

Fjerde gang

Det var i desember 2013 det skjedde første gang. Anisa kom ut fra boligen sin om morgenen og oppdaget at bakruta på bilen var knust. Hun antok at det var vinden som var årsaka til hendelsen, og leverte kjøretøyet på verksted for å få satt inn ny rute. Men bare noen uker seinere, på 1. juledag, skjedde det på nytt. Bilen sto parkert på samme plass – om morgenen var vindusruta knust. Det blåste kraftig denne dagen, og nok en gang tenkte Anisa at det kunne være vinden som hadde herjet med kjøretøyet. Naboer mente hun burde forsøke å parkere bilen et annet sted, at den sto utsatt til. Hun fulgte rådet, og flyttet bilen. Men en morgen i februar var bakruta igjen knust. Nok en gang uten at det var noen åpenbar forklaring.

Mandag ettermiddag oppdaget Anisa at det hadde skjedd igjen. Hun hadde parkert bilen bak Sande skole, mens hun var på jobb på Sunndal ungdomsskole.

– Jeg begynte å skjelve og gråte. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, forteller hun.

Anisa tror noen har gått løs på bilen hennes i ly av mørket, denne gangen som tidligere. Hun parkerte i åttetida om morgenen, og hentet bilen halv fire. Det var bare Anisas bil det hadde gått ut over. Det var en vindstille desemberdag i Sunndal.

Anisa har anmeldt hendelsen. Det gjorde hun også forrige gang. Men saka ble henlagt. Nå håper hun det var vitner til det som skjedde. Hun ber alle som kan ha observasjoner om ta kontakt, enten med henne eller med politiet.

Trussel

Samtidig etterlyser Anisa politisk engasjement. Sjøl om hun har fått mye støtte fra folk, har ikke noen fra det politiske miljøet engasjert seg eller gitt inntrykk av at de støtter saka hennes.

– Når ei kvinne kjemper for en sak og har en stemme som regnes som viktig, må hun ha støtte fra politikerne. Den støtten savner jeg. Jeg føler at jeg står alene.

Anisa understreker:

– At sterke kvinner trues til taushet er en trussel for demokratiet.